Laddar meny
Bilde: Amalie Torsnes

Velferdsteknologi, så klart!

Reportasje 2015-12-01
Velferdsteknologi vil før eller senere angå oss alle. Dessuten er det utrolig givende å se at teknologi kan gjøre hverdagen til så mange betydelig mye bedre. Marthe Dyrud, Business Manager for Velferdsteknologi, brenner for området hun jobber med.
Eline Furuseth
Markedsrådgiver i Atea

- Det er egentlig ganske tilfeldig at jeg havnet i IT-bransjen. 

Marthe Dyrud kommer fra en elektrofamilie, og har alltid hatt ambisjoner. Men som tenåring var hun usikker på hva hun skulle bli ”når hun ble stor”. Utenom én ting; hun ville bli bedre i engelsk. Dermed endte hun opp med å ta en ingeniør-bachelorgrad i USA. Noen år etter rykket det igjen i reisefoten. Kjæresten var Liverpool-fan og Marthe ville studere mer. 

- Løsningen ble en mastergrad i Business på John Moores University i Liverpool. Det var et supert år med mange minnerike opplevelser. 

Første møte med IT-bransjen

Tilbake i Oslo så Marthe en stillingsutlysning fra Ementor, et IT-selskap som søkte kandidater til sitt SMB salgstrainee-program. Hun søkte stillingen til tross for at hun aldri hadde hørt om Ementor og ikke var spesielt teknologiinteressert.

- Etter en utfordrende og spennende intervjuprosess fikk jeg jobben, og startet på traineeprogrammet sammen med 25 andre. Flere jobber fortsatt i Atea. Etter programmet ble jeg ansatt som Account Manager i selskapet.

Marthe har vært trainee to ganger. I 2008 var hun ”prøvepilot” for Management Trainee-programmet til daværende Norgessjef, nå konsernsjef, Steinar Sønsteby.

- Det var et krevende, men spennende år hvor jeg fulgte Steinar i ”tykt og tynt” på jobb. I starten følte jeg meg som en skjelven spurvunge, men jeg lærte utrolig mye og fikk større ansvar etter hvert. Etter programmet fikk jeg også min første lederstilling, for Avtalesalg i Region Øst. Dette var starten på flere lederstillinger i samme region. Jeg trives med lederrollen og ansvaret som følger med; jobbe tett og spille andre gode, bygge relasjoner, jobbe mot mål og levere resultater.

Veien inn til velferdsteknologi

Januar 2014 ble Marthe salgssjef for Helseteamet, hvor hun jobbet med de fire regionale helseforetakene i Norge. I april i år fikk hun jobben hun nå har, Business Manager for Velferdsteknologi.

Hva er velferdsteknologi – kort fortalt?

- Det er brukerrettet teknologi. Målet er at unge som gamle med ulike fysiske utfordringer, skal kunne bo trygt hjemme så lenge som mulig, ved hjelp av teknologi. Velferdsteknologi er mye, og spenner fra sosial kommunikasjon, trygghetsalarmer, GPS-sporing og smarthusteknologi til robotteknologi.

Marthes bestemor ble dement i godt voksen alder og måtte flytte på sykehjem. Marthe er helt klar på at bestemoren kunne bodd hjemme betydelig lenger ved hjelp av velferdsteknologi:

- Hadde hun hatt hjelpemidler som komfyrvakt, døralarm og sensorteknologi i form av lysstier, slik at hun kunne gå fra soverommet til toalettet om natten, er jeg overbevist om at behovet for sykehjemsplass ikke ville vært så stort så tidlig. 

Hvorfor velferdsteknologi?
Det å kunne utgjøre en forskjell i samfunnet er hovedårsaken til at Marthe ønsker å jobbe med velferdsteknologi.  

- Det er utrolig givende å se at teknologi kan gjøre hverdagen bedre for så mange, bare man bruker teknologien riktig og bruken blir satt i system. Dessuten kommer velferdsteknologi før eller senere til å angå oss alle.

Hun legger til: 

- Jeg synes  også det er utrolig spennende at vi må tenke annerledes når vi skal selge velferdsteknologi; spille på andre faktorer. Verdien er hele tiden i fokus: Hvordan kan teknologi være med på øke livskvalitet og mestring? Hvilke gevinster får han/hun av økt sosialisering? Trygghet? Hver eneste bruker har individuelle behov og trenger skreddersydde løsninger. 

Gevinster og ulemper

Trolig ser de fleste at velferdsteknologi gir betydelige gevinster for samfunnet. Aller mest økonomiske- og sosiale gevinster, mener Marthe. 

- Økonomiske gevinster for kommunene, fordi en sykehjemsplass koster opp mot én million kroner. Vi blir stadig eldre, og innen 2030 vil levealderen ha økt betraktelig. Ja, vi trenger sykehjemsplasser, men det vil fremover være utfordringer å dekke opp med både sykehjemsplasser og helsepersonell i tråd med den demografiske utviklingen. For brukerne selv kommer de sosiale gevinstene. De aller fleste ønsker å klare mest mulig selv, noe velferdsteknologi sørger for i høy grad. En annen positiv gevinst er at det blir enkelt å kommunisere med venner og familie. Har en bestemor en iPad som hun vet hvordan hun bruker kan via FaceTime ha videosamtaler med barn og barnebarn for å holde kontakten og følge utviklingen deres. 

Marthe fremhever at velferdsteknologi også skal være et verktøy og et hjelpemiddel for å øke kvaliteten hos helsepersonell. Helse- og omsorgsarbeidere gjør en fantastisk jobb, men har en utfordring når det gjelder å ha nok tid. 

- De bør ha verktøy som kan gjøre en del av den administrative jobben, slik at de kan bruke mer av arbeidsdagen sin på brukerne og såkalt ansikt-til-ansiktstid. 

Er det noen ulemper forbundet med velferdsteknologi?

- Mange helse- og omsorgsarbeidere har uttrykt usikkerhet rundt det å få beholde jobbene sine. Redde for å bli erstattet av teknologien. Å frata noen arbeidet er ikke et mål, men for å ivareta utviklingen, må det tenkes nytt. Endringer vil, og må, skje. Men jeg er ydmyk til området – vi snakker om mennesker, liv og helse.

Det er trolig også flere av helse- og omsorgsarbeiderne som ikke er så drevne på å bruke all teknologi som finnes, og så blir de nesten ”tvunget” til å bruke det, halvveis spør, halvveis konstaterer Marthe. 

- Vi må skape trygghet rundt teknologien; sørge for god opplæring og fremme verdien av at velferdsteknologi er nyttige verktøy i hverdagen. Dette gjelder for så vidt ikke bare helse- og omsorgsarbeiderne, men helt klart også for brukerne.

 Tror du noen er fristet til å tenke at velferdsteknologi ikke angår dem?

- Ja, og derfor må vi fokusere på bevisstgjøring og hvordan vi skal fremme budskapet. Jeg tror veldig mange automatisk tenker ”eldre” når vi snakker om velferdsteknologi, men det stemmer ikke. Her synes jeg FaceTime igjen er et godt eksempel: det er velferdsteknologi – og tenk så mange som bruker det. Robot-støvsuger og -gressklipper er også velferdsteknologi.

Merker du noen forskjell på aldersgrupperingene og deres ønske/skepsis til bruk av velferdsteknologi?

- Det er både unge og eldre skeptikere på den ene siden, og unge og eldre pådrivere på den andre siden. Nøkkelen er involvering, både brukerne, de pårørende og helsepersonell. Det er de som har behovet som skal dekkes – og da må vi snakke med dem, i tillegg til IT-avdelingen. 

Marthe er overbevist om at stadig flere vil benytte seg av mulighetene velferdsteknologi gir. Hovedårsaker er smarthusteknologi (som i stadig høyere grad er standard i nye hus), samt bevisstgjøringen rundt teknologien. Hun er også klar på en ting:

- Er du nysgjerrig og åpen for hvilken nytte velferdsteknologi kan gi deg og dine nærmeste, i dag eller i tiden som venter, er du langt på vei.

Ateas rolle

- Ateas rolle innen velferdsteknologi er at vi skal være integratoren som tenker helhetlig og fremtidsrettet - tett sammen med våre samarbeidspartnere. Vi skal dra styrken av at vi kjenner kommunemarkedet godt og at vi er representert i hele landet. Atea er en leverandør som er her i dag, morgen og om fem år. Løsningene vi leverer for privatbolig, omsorgsbolig og institusjon baserer seg på en plattform i bunn, som er skalerbar og støtter ulike sensorer, trygghetsalarmer, smarthusteknologi og så videre. 

- Vi ønsker å jobbe tett med kommunene for å avdekke deres behov og tenke fremtidsrettede løsninger. Atea har hatt mange gode diskusjoner og samtaler med helse- og omsorgsarbeidere, politikere og kommunalsjefer i kommuner – både de som har kommet langt, og de som fortsatt er skeptiske når det gjelder velferdsteknologi. Dette har gitt oss mye. 


Navn:
 Marthe Dyrud
Bor: Oslo 
Alder:
 36 år
Stilling: Business Manager for Velferdsteknologi
Bor: Oslo - Ansatt i Atea siden: Juni 2005
Favroitt-teknologidings: iPhone. Den er alltid med, og sørger for at jeg holder meg oppdatert på det meste, enten det er snakk om matoppskrifter, holde kontakt med venner eller møtevirksomhet på jobb.
Beste tiden av døgnet: Alle! Hver tid har sin sjarm.
Beste øyeblikk på jobb: Når jeg møter kollegaer hver dag og får et smil og et ”hei”. Det er undervurdert – og et godt utgangspunkt for en fin dag.

Atea.no oppfattes bedre hvis du oppdaterer nettleseren din. Her finner du en ny versjon av Internet Explorer