18-05-2022

Skap vekst med datadrevne beslutninger 

Tiden da du kunne la magefølelsen være det viktigste styringsverktøyet for strategiske og forretningsmessige beslutninger, er forbi. For når stadig flere virksomheter benytter seg av de enorme mulighetene som ligger i smart bruk av data, vil de ligge flere hestehoder foran de som nøler. 

Å bli en datadreven organisasjon er en stor investering - for fremtiden.

– Smart bruk av data kan avdekke sammenhenger som er for komplekse til at man ellers ville oppdaget dem. De som lykkes med å utnytte dette kan få store konkurransefortrinn, sier seniorkonsulent Kathrin Flisnes Bergh i Atea Norge.

Uavhengig av bransje er prinsippet det samme: Jo bedre du klarer å utnytte dine data, jo mer kunnskap får du. Denne kunnskapen kan utnyttes til å ta treffsikre beslutninger, enten det handler om strategiske valg for bedriften eller å sørge for at man treffer på kundenes faktiske behov.

Å kunne vise kundene at du kjenner dem, er viktig for at de skal få tillit til selskapet ditt.

– Å kjenne kundene dine betyr at du kjenner bransjen, selskapet og teknologilandskapet godt. For det er slik man kan forstå utfordringer, begrensninger og kulturen som kunden befinner seg i. Gjennom å jobbe datadrevet vil du både kunne tilby bedre og mer relevante produkter og skape langsiktige relasjoner, sier sjefskonsulent innen datavitenskap i Atea Norge, David Lara Arango.

Stort potensial i norske virksomheter

David Lara Arango og kollega Kathrin Flisnes Bergh er blant de 100 som med bakgrunn fra realfag og informatikk, og med solid erfaring fra mange forskjellige bransjer, jobber med datadrevet innovasjon i Atea Norge. Dette er blitt et av landets tyngste fagmiljøer innen Business Intelligence og Analyse, og er et resultat av Ateas egen innsiktssatsing, organisk vekst og oppkjøpene av iKnow Solutions, Sherpa Consulting og Databaseforum.

De to konsulentene forteller at mange norske virksomheter har stort potensial for å bli mer datadrevet.

– Mange beslutningstakere er godt informert om mulighetene og verdien som ligger i data, men vegrer seg likevel for å ta fatt på «reisen». Det handler delvis om frykt for store investeringer, og delvis at det er snakk om endringsprosesser – og de kan gjøre vondt, sier Flisnes Bergh.

Når mange prosesser på tvers organisasjonen skal omgjøres til å bli datadrevet, kan det være vanskelig å definere avkastning på investeringen - noe som skaper skepsis og usikkerhet.

– Det kan derimot være lett å definere på prosjektnivå, siden prediksjonene og innsiktene som kommer fra prosjektet kan oversettes direkte til økonomisk gevinst, poengterer David Lara Arango.

Bruker interne og eksterne data

Analytics-konsulentene i Atea starter med å identifisere hvordan kundene raskt kan hente ut verdi ved å strukturere og systematisere de dataene de allerede har - og finne ut hvilke andre datakilder de kan gjøre seg nytte av.

De fleste virksomheter sitter nemlig allerede på store mengder informasjon fra både interne og eksterne kilder.

– Interne data defineres gjerne som alt som dokumenterer og viser prosessene i organisasjonen, både internt og eksternt, og det kan ofte være data som genereres av prosessene, forklarer David Lara Arango.

Data kan for eksempel stamme fra bedriftenes interne systemer innen finans, HR, salg, kundeoppfølging, markedsføring, distribusjon eller logistikk. Mange virksomheter samler også inn sensor- og ytelsesdata fra produksjonsmiljøene sine.

En del virksomheter kan i tillegg dra nytte av data fra eksterne kilder, enten i form av åpent tilgjengelige data, eller data fra tredjepartssystemer hos leverandører og samarbeidspartnere.

4 steg på veien for å bli en datadreven organisasjon

Konsulentene i Atea Norge jobber med et stort spekter av kunder, fra enkeltkommuner til noen av Norges største offentlige etater og tilsyn, samt private bedrifter i alle størrelser.

– Et typisk kundeprosjekt starter med at vi vurderer hvor på stigen kunden befinner seg. Vi kartlegger ikke bare hvordan virksomheten anvender data, men også bedriftens teknologi, prosesser, intern kompetanse og ambisjonsnivå. I denne fasen samarbeider ofte Analytics-konsulentene tett med våre kollegaer innen strategisk rådgivning. Dette sikrer at vi forstår bedriftens forutsetninger fra alle organisasjonsledd, slik at vi er i stand til å foreslå en løsning som ivaretar både dagens og fremtidige behov, sier Kathrin Flisnes Bergh.

Må samle dataene i én plattform

Arango og Flisnes Bergh forteller at mange virksomheter mangler en løsning for å samle og sammenstille data fra ulike avdelinger og fagsystemer.

– Jobben er å få løftet ut dataene og se ting i sammenheng. Det er fortsatt der vi jobber mest, med å få på plass dataplattformer hos våre kunder. Med den grunnmuren på plass, kan man komme i gang med mer avanserte analyser, påpeker David Lara Arango.

Han synes det er vanskelig å gi et enkelt svar på hva som er status for smart bruk av data i Norge i dag.

– Det er store variasjoner på tvers av regioner og sektorer. Men sammenligner vi med de andre nordiske landene, henger Norge bak. Ifølge rapporten Nordic State of AI 2021, rapporterer 3407 norske virksomheter at de eksperimenterer med kunstig intelligens. I overkant av 700 av disse oppgir at de benytter maskinlæring og avanserte analyser i sin daglige drift. Samtidig har enkelte aktører i Norge en mer avansert tilnærming til å prøve nye ting, som for eksempel å bruke kunstig intelligens direkte mot kunde, sier Lara Arango som understreker at Norge generelt er et teknologisk avansert land.

– Likevel er de fleste ledere litt forsiktige og bruker litt lengre tid å få de datadrevne prosessene på plass, sier han.

Økt delingskultur innen datadreven innovasjon

De to konsulentene peker på en rekke tiltak som nylig er initiert for å sette fart på deling og bruk av data i Norge. Flisnes Bergh trekker blant annet frem arbeidet som gjøres gjennom Digital Norway, en non-profit-organisasjon som tilbyr kurs og veivisere, løfter frem datadrevne selskaper og sprer ordet om innovative prosjekter.

– Det skjer mye spennende nå, og vi begynner å se en mer etablert delingskultur, fastslår hun.

Ett eksempel er opprettelsen av Datafabrikken, hvor Digital Norway og Digitaliseringsdirektoratet har gått sammen om en felles ambisjon: å redusere barrierer knyttet til deling av data. I Datafabrikken kan man allerede søke i over 1500 datasett fra offentlig sektor, og flere legges til fortløpende.

– Vi er fortsatt litt i startgropa, men nå skjer det veldig mye, veldig raskt. I årene fremover vil det utvilsomt bli lettere å ta steget mot å bli en datadreven virksomhet, sier hun.

Les om hvordan Ateas konsulenter hjelper Nye Veier og Tide Buss til å utnytte sine data.