Ny undersøkelse: Frykter for at manglende kunnskap om helseteknologi fører til skepsis hos eldre

Over halvparten er positive

I undersøkelsen fra Norstat som er gjort blant eldre over 65 år oppgir 56 prosent at de er positive til at det tas i bruk teknologi som gjør at man kan følges opp hjemmefra dersom man er syk. Langt færre, kun 19 prosent, vil foretrekke å i størst mulig grad følges opp digitalt hjemmefra dersom de selv ble syke. Blant de som allerede er kronisk syke er det kun 10 prosent som vil foretrekke å følges opp digitalt hjemmefra.

– Teknologi i helsetjenesten er helt avgjørende om vi i framtiden skal gi best mulig hjelp til en stadig eldre befolkning. Kombinasjonen mellom menneskelig oppfølging og teknologi er essensielt for å kunne frigjøre tid til mer pasientkontakt. Det finnes mange gode eksempler på eldre som ved hjelp av teknologi mestrer sin egen livssituasjon og kan bo hjemme lengre – det er disse gode historiene som må opp og frem, sier Michael Jacobs, administrerende direktør i IT-selskapet Atea Norge.

Lars Dahle, daglig leder i helseteknologiselskapet Dignio, syntes det er bra at eldre er positive til å ta i bruk teknologi, men tror tallene kunne vært høyere om gevinstene hadde blitt mer kjente.

– Tidligere undersøkelser viser at pasienter med digital hjemmeoppfølging opplever økt trygghet, mestring og kunnskap om egen sykdom. Jeg blir usikker på om gevinstene er godt nok kjent hos eldre når jeg ser disse tallene. Det kan virke som at resultatene blir liggende gjemt i faglige rapporter og ikke når ut til vanlige folk, sier Dahle. 

Lars Dahle, daglig leder i Dignio, tror mange ikke kjenner til alle fordelene med digital hjemmeoppfølging.

Egen kompetanse oppleves som hinder

Med digital hjemmeoppfølging får pasienter tilgang til en app på et nettbrett eller på smarttelefon, og kan rapportere symptomer og målinger gjennom spørreskjema eller integrerte måleapparater. Når pasientene blir spurt om hva de ser på som barrierer til digital hjemmeoppfølging, så oppgir en tredjedel at de ikke ser noen barrierer. Dahle er mer bekymret over at like mange trekker frem egen teknologikompetanse som største hinder.

– Det er synd om mange er usikre på om egen kompetanse strekker til. Vi har levert digital hjemmeoppfølging til kommuner og sykehus i nesten ti år, og brukervennlighet er noe av det aller viktigste for oss. Vår eldste pasient er godt over 90 år, sier Dahle.

Løsningen er enkel og tilpasset brukernes ulike behov.

Kunnskap er makt

Undersøkelsen viser at over halvparten tror at mer fortløpende kunnskap om sin egen helsesituasjon kan gjøre en bedre i stand til å håndtere den. Jacobs i Atea er ikke overrasket:

– Kunnskap er makt, også når det kommer til egen helse. Vi må øke kunnskapsnivået ikke bare blant brukere og pasienter, men også blant Norges befolkning. Ved hjelp av tjenester som digital hjemmeoppfølging i helsesektoren vil man enklere og raskere kunne få kunnskap om sin egen helsesituasjon.

Michael Jacobs, adm. direktør i Atea Norge, er sikker på at flere vil få kunnskap om helsen sin, både raskere og enklere, med velferdsteknologi.

Store helsemessige og økonomiske gevinster å hente

En studie fra Oslo  viser at innføring av digital hjemmeopfølging fører til en reduksjon i innleggelser, legevaktbesøk og liggedager på sykehus. Innleggelser ble redusert med 32 prosent etter 4-6 måneder. De økonomiske besparelsene var også betydelige, med en reduksjon på kr. 73.000 per bruker per år.

I april fikk Helsedirektoratet og E-helsedirektoratet et tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet hvor direktoratene blir bedt om «å bidra med nødvendig veiledning og tilrettelegging for å hurtig øke bruken av digital hjemmeoppfølging og nettbasert behandling». Også de regionale helseforetakene har fått beskjed om å ta i bruk digital hjemmeoppfølging.

– Pasientenes tilbakemeldinger er positive, og myndighetene sier selv at digital hjemmeoppfølging vil gi bedre ressursbruk og smittevern, og at det vil gagne både pasienter og ansatte. Vi må ha to tanker i hodet samtidig – både fremdrift i omstillingen og å forberede potensielle brukere bedre – både når det kommer til kunnskap og til kompetanse, avslutter Dahle.