Toppledelsen må ta et særlig ansvar for kunstig intelligens

Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger bare for de teknologikyndige. I rask takt blir teknologien en integrert del av alle ansattes arbeidsformer og -prosesser. Det er noe ledelsen i en bedrift må ta på alvor.

– Partene i arbeidslivet er samstemte. Det er ikke ny teknologi vi skal frykte. Norge er et lite land med en åpen økonomi. Derfor er det gammel teknologi som bør skape uro. Om vi skal være konkurransedyktige og ha trygge arbeidsplasser, må vi ta i bruk teknologi på en god måte – både for ledelsen og de ansatte, sier Nina Melsom, som er direktør for arbeidslivsområdet i NHO.

Hun mener oppgaven er å støtte mennesker slik at de holder seg relevante i arbeidslivet så lenge som mulig. Kunstig intelligens er et viktig verktøy for å få til dette.

– Vi må være nysgjerrige

Melsom peker på at ny teknologi nå innføres raskere enn noen gang før.

– Om vi bare ser tilbake til sommeren 2023, så opplevdes kunstig intelligens mye fjernere. Nå er det snart en del av arbeidshverdagen, og jeg tror alle føler litt på denne spenningen – og kanskje litt på usikkerheten, sier hun.

– Det er ikke noe nytt at arbeidsoppgaver erstattes av teknologi, og vi vet at næringslivet bekymrer seg for fremtidig mangel på kompetent arbeidskraft. Derfor må vi være nysgjerrige på hvordan kunstig intelligens hjelper oss i samfunnets store omstillingsprosesser, samtidig som vi tar ansattes bekymringer på alvor, sier Melsom.

Behovet for livslang læring

Ledere må innse at det haster å investere i kompetanseheving, slik at flere mestrer de nye mulighetene som kunstig intelligens gir.

– I dagens arbeidsliv må vi lære noe nytt hele tiden. Toppledelsen har et stort ansvar for å skape nysgjerrighet for det nye og sikre at ansatte får tid og mulighet til å lære seg å mestre KI. Det dummeste du kan gjøre, er å ikke ta i bruk de nye mulighetene. Husk at det ikke er teknologien som er farlig i seg selv. Det er manglene kompetanse og feil bruk som er utfordringen, sier hun.

Dette krever ledere som er bevisst på utfordringene og som aktivt søker muligheter til å øke produktiviteten og hjelpe de ansatte til å bli mer effektive.

– Ledere må være nysgjerrige, modige og utforskende. Mange aktører, spesielt i det offentlige, sitter på store mengder data. Disse dataene kan brukes til å lage nye og mye bedre brukeropplevelser. Spesielt når det kommer til saksbehandling, sier hun.

Les vår guide til Copilot for M365.

Vi må få med menneskene

Kunstig intelligens kan, ifølge Melsom, bidra til at flere jobber lenger og for å bli bedre på inkludering og mangfold.

– Mange står utenfor arbeidslivet. Kunstig intelligens kan hjelpe mennesker med å mestre nye ferdigheter, forenkle arbeidsoppgaver og hjelpe flere til å jobbe lengre. Teknologien kan også gi stor verdi til de som har en syns- eller hørselshemming, eller andre typer funksjonsnedsettelser. Vi kan få langt flere inn i arbeidslivet på en bedre måte enn hva vi klarer i dag, sier hun.

Dette synet støttes av Tereza Østbø Kuldova, som er Forsker 1 ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met. Hun mener det er viktig at bedrifter tar en kontrollert og strukturert tilnærming til innføring av ny teknologi som kunstig intelligens.

– Ledere bør ikke la seg forføre blindt av ny teknologi, men ta en nøye vurdering. Det handler ikke bare om risiko for virksomheten, men den risiko virksomheten utsetter samfunnet for med sin anvendelse av KI, sier Kuldova.

Må være bevisst begrensningene

Kuldova er sosialantropolog og forsker blant annet på styring, organisering, compliance og digitalisering. Hun har fordypet seg i temaer knyttet til blant annet algoritmisk styring og bruk av kunstig intelligens innen arbeidslivet og på sikkerhetsfeltet.

Hun er grunnlegger av forskningsnettverket Algorithmic Governance Research Network, som ser på de sosiale virkningene som KI, store data, plattform-kapitalisme, datadrevet kunnskap og automatisert beslutningstaking har på samfunnet.

– I møte med kunstig intelligens må ledere være like opptatt av at menneskene mestrer den nye teknologien, som av teknologien selv. Kunstig intelligens har potensiale til å effektivisere noen prosesser, men den kan paradoksalt nok også gjøre det motsatte dersom datagrunnlaget har mangler eller teknologien brukes feil. Mange snakker om muligheter, men det er enda viktigere å være bevisst på begrensningene ved KI, sier hun.

– Det gjelder å identifisere spesifikke, ofte ganske snevre, områder hvor KI kan gjøre seg nyttig. Det krever faglig sterke ledere, som lytter til de som skal anvende teknologien, sier Kuldova.

Hun påpeker også at kunstig intelligens bruker ekstremt mye energi. Dette er noe som bør inngå i bærekraftsrapporteringen, og som alle ledere bør være bevisste på. Miljøperspektivet er enda en grunn til å avgrense bruken av KI og kun benytte teknologien der den er nyttig og legitim, mener Kuldova

Faglederen er viktig

Det er viktigere enn noensinne å være datakritisk og kildekritisk – spesielt i en verden hvor vi får KI-generert desinformasjon, syntetiske og falske datasett, og hvor vi risikerer en realitetskrise. Vi kan ikke stole blindt på informasjonen som de store språkmodellene og generativ KI spytter ut.

– Dette krever både faglig og bransjespesifikk tyngde, samt erfaring og kompetanse på det juridiske og det teknologiske. Ikke minst krever det god oversikt over trusselbildet. Uten gode fagledere og kritiske røster er det lett å innbille seg at driften revolusjoneres og at bedriften vil spare masse penger. Men en «data-drevet» beslutning er ikke nødvendigvis god, riktig eller objektiv, sier hun.

Må synliggjøre bruksområdene

Den gode innføringen fordrer at representanter fra de ansatte er tett involvert i planlegging og gjennomføring, og at reell medbestemmelse sikres gjennom hele prosessen.

Innføring av ny teknologi har ofte konsekvenser for selve arbeidsorganiseringen, og det er derfor viktig å lytte til de tillitsvalgte. Det å bestemme hvordan virksomheten jobber i fremtiden kan ikke overlates til konsulenter eller teknologileverandører alene.

– Ansatte med erfaring og fagkompetanse har best evne til å vurdere KIs reelle nytte. De ser hvor den nye teknologien best kan komme til sin rett. De som skal bruke systemene, må være med på å definere formålet og må forstå hvordan de nye funksjonene kan skape størst mulig verdi for virksomheten, sier Kuldova.

– Systemer og teknologi skal tjene den ansatte. Ikke omvendt, sier hun.