Til forsiden
19-01-2024

Krever bedre sporbarhet

Jeg ønsker at vi skal ligge mer frampå for å skaffe oss et enda større konkurransefortrinn, sier fjerdegenerasjon fiskehandler, Geir Johan Grande.

Fisker på fiskebåte

Denne saken ble først publisert i magasinet Norsk Sjømat.

– Jeg er oppvokst med sløyekniv i hånda, og ikke med digitale duppedingser. Men det holder ikke lengre.

For åtte år siden overtok Geir Johan Grande familiebedriften Grande Sjømat. Så hvordan kan en tradisjonsrik familiebedrift ligge mer frampå?

Et område de har pekt seg ut er bedre dokumentasjon på fisken de leverer. For Grande Sjømat lever av sitt gode navn og rykte. Det har de gjort gjennom generasjoner. Særlig handler det om gode produkter, kvalitet og pålitelighet. Det hele starter hos fiskerne som Grande kjøper fisken fra. 

– Jeg ønsker mer informasjon om fangstområde, tidspunktet den ble fisket, flere målinger av temperatur fra den er ombord på fiskebåten til den er inne til oss og størrelse på fisken, sier Grande. 

Geir Johan Grande er daglig leder i Grande Sjømat

Stiller strengere krav 


Nå er Grande i dialog med IT-selskapet Atea om hvordan de kan bruke teknologi for å spore og dokumentere fisken på en mer presis måte.

– Vi merker at særlig kundene våre i utlandet stiller strengere krav til dokumentasjon når vi leverer fisken. Mitt inntrykk er at de ligger lengre framme teknologisk, og at de ønsker digital tilgang til dokumentasjon om fisken. I tillegg tror jeg åpenhet og bedre informasjon vil forsterker tilliten til kundene våre i Midt-Norge også. Derfor ser vi nå på teknologiske løsninger for dette, forteller Grande.  

Grande Sjømat

Grande Sjømat kjøper og henter fisk fra fiskerne, og særlig hvit fisk som torsk, sei, uer, steinbit, hyse, lyr, brosme og kveite. I tillegg tar de inn rødfisk som ørret, laks og ishavsrøye. Hos Grande fileteres, pakkes og transporteres fisken ut til kunder. Produktene finner du blant annet i de fleste Coop-ferskvarebutikker i hele Trøndelag, St.Olavs sykehus og flere mindre butikker og spisesteder rundt omkring i Midt-Norge. I tillegg sendes fisken til Sverige, Italia, Frankrike, Spania og Tyskland.

Fiskeri og havbruk er allerede strengt regulert i Norge. Det finnes rapporteringskrav fra myndighetene til både villfisk og oppdrettsfisk, om blant annet fartøyets posisjon, antallet fisk i merden, om avlusning og informasjon om slakting

Utfordringen for mange fiskehandlere, oppdrettere, fiskere, forprodusenter og andre i sjømatnæringen, er å dokumentere på en effektiv, troverdig og økonomisk måte alle leddene i verdikjeden. Fra fisken blir fisket i havet, lagt på is, transportert, lagret flere ganger og foredlet.

Grande Sjømat sitt fileteringsanlegg på Ørland i Trøndelag

Sporer torsken

En innkjøper som allerede stiller strenge krav, er Linda Bjarle i Helsingborg kommune. Kommunen har sammen med IT-selskapet Atea innført digital blokkjedesporing av torsken de kjøper inn, og skal nå også utvide til sei. De kjøper inn mat for 100 millioner kroner i året og opplever at det er vanskelig å få ut dokumentasjon fra leverandørene:

Med blokkjedeteknologi må leverandørene vise med data, svart på hvitt, at de virkelig er bærekraftige, ellers faller de bort. Den store fordelen med slike blokkjeder er at de fôres med reelle data, som i ettertid ikke kan «tukles» med. Blokkjeder er basert på at alle involverte aktører har tilgang til samme data. 

Det gir alle parter full innsikt i hva som skjer i hvert enkelt trinn – alt som er avtalt på forhånd skal være synlig. 
 


Den svenske regjeringen krever at regioner og kommuner setter høye krav i sine matinnkjøp. Maten skal ikke bare smake godt og være av god kvalitet, den skal også være produsert på en forsvarlig måte fra et etisk-, økologisk- og dyrevelferdsperspektiv.

Får dokumentasjon

– For hver bestilte vare har jeg et ansvar for at den oppfyller kravene. Men en ting er å stille krav, noe helt annet å faktisk følge opp. Med denne typen teknologi får vi dokumentert fiskens liv mer presist og raskere. Tidligere har vi slitt med å få gode svar når vi har gått til våre matleverandører, sier Bjarle i Helsingborg kommune.   
 


Linda Bjarle i Helsingborg kommune har ansvar for innkjøp.

Resultatet? I dag ser alle aktører i blokkjeden på hele torskereisen til Helsingborg kommune. De kan garantere at fisken på tallerkenen faktisk både er fisket og filetert i Norge, at den ikke har vært dobbeltfryst, at arbeidsforholdene har vært greie og hvilken vei transporten går.

En trend som sprer seg

Men det er ikke bare fisk som krever bedre sporbarhet. Det Petter Stordalen-eide Strawberry-konsernet, tidligere kjent som Choice, er i likhet med Helsingborg kommune opptatt av å dokumentere leverandørkjedene sine.

Med over 230 hoteller fordelt på Norge og Sverige, er de en betydelig innkjøper av alt fra mat og drikke til kulepenner. Strawberry ser i likhet med Grande Sjømat på teknologiske løsninger som blokkjedeteknologi, for hvordan de kan få endra bedre innsikt hos sine leverandører.

– Vi har over 350 ulike leverandører, 200 0000 produkter og må jobbe med risiko på hver innkjøpskategori. Spesielt etter innføringen av Åpenhetsloven har kravene til kontroll på leverandørkjedene blitt større. Hvis vi ikke har kontroll, kan dette gå utover omdømmet vårt, forteller Ingrid Håvik, Sustainable Sourcing Manager i Strawberry.

– Men det aller viktigste for oss som en stor aktør, er at vi har påvirkning til å kunne gjøre noe, avslutter, Håvik.

Verdien av norsk sjømat

Selv om Grande Sjømat ikke er i nærheten av like store som Strawberry, så bidrar de til at Norge er verdens nest største eksportør av sjømat og fisk. Den totale eksportverdien for næringen var i 2022 NOK 151,4 mrd.

– Jeg tror mye av grunnen til kvalitet på norsk sjømat henger sammen med temperaturen i havet og strømmene i sjøen langs Norgeskysten. Derfor er det også viktig for oss som aktører og ta vare på kvalitet og sporing, slik at vi kan fortelle historien om fisken til kundene våre. Det gjør vi lettere gjennom sporingsteknologi som blokkjeder, sier Grande.    

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven pålegger virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger for å stanse, forebygge og begrense negative konsekvenser på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.