Gjør AI oss dummere eller smartere?
Kunstig intelligens (AI) er i ferd med å bli en like selvfølgelig del av arbeidsdagen som e-post og videomøter. Men mens AI-verktøy som ChatGPT, Copilot, Claude og Gemini effektiviserer og inspirerer, reiser de også et grunnleggende spørsmål: Gjør AI oss dummere?
I en ny episode av podkasten «Teknologi og mennesker» diskuterer Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved UiA, Mariann Rosenhave, strategisk rådgiver i Atea og Christopher Frenning, teknologidirektør i Microsoft Norge, hvordan generativ AI påvirker kritisk tenkning, arbeidsmetoder og kunnskapsnivå.
”AI kan gjøre deg dummere – hvis du lar den tenke for deg. Men den kan også gjøre deg smartere, hvis du bruker den som en sparringspartner.”
AI endrer hvordan vi jobber
Over 75 % av norske kunnskapsarbeidere bruker AI i arbeidsdagen, ifølge Microsofts Work Trend Index. Mange tar med seg egne verktøy på jobb – uten at virksomheten nødvendigvis har tatt dem i bruk. - Skygge-AI er blitt den nye normalen. Folk kjøper egne lisenser fordi de ser nytten. Da må virksomheten ta ansvar for opplæring og forsvarlig bruk,"sier Frenning.
Mariann Rosenhave understreker viktigheten av å bruke AI som et verktøy for læring, ikke som en snarvei for å unngå tenking: - Det handler om å gi folk det rette «mindsetet» Vi må lære opp både elever og ansatte i hvordan AI faktisk fungerer og hvor grensene går.
Kritisk tenkning under press
Et sentralt poeng i samtalen er faren for at AI svekker vår evne til å reflektere, vurdere og tolke informasjon. Når språkmodeller produserer tekst, bilder og data på kommando, kan det være fristende å akseptere svarene ukritisk.
- Vi har vært vant til at datamaskiner alltid gir riktig svar. Nå må vi bli komfortable med at språkmodeller kan ta feil – og lære å stille spørsmål, sier Goodwin. Samtidig åpner AI også for bedre innsikt og mer nøyaktig forståelse, dersom teknologien brukes bevisst.
”Gjestene peker på at verktøyene må integreres på en måte som styrker – ikke svekker – menneskelig dømmekraft.”
Menneskelig eller maskinelt?
En viktig refleksjon handler om hva vi bør overlate til AI – og hva vi bør gjøre selv. Det finnes oppgaver hvor AI gir stor verdi og lav risiko, som møteoppsummeringer eller sortering av e-post. Men det finnes også oppgaver der det menneskelige må få dominere – av både faglige og etiske grunner.
- Jeg skrev et kort til kona mi i bryllupet – det måtte komme fra meg. Noen ting skal vi ikke delegere til en bot, rett og slett fordi de betyr noe, sier Frenning. For mange handler det om å finne sin egen balanse mellom effektivitet og personlig innsats – og ha klare føringer for hva som skal automatiseres.
Et nytt digitalt skille?
Tilgangen på AI-verktøy er i dag i stor grad avhengig av privat betaling og teknologiforståelse. Det øker faren for et nytt digitalt klasseskille – både nasjonalt og globalt. - Det kan ikke være slik at bare de som har råd til abonnement får de beste lærings- og utviklingsmulighetene. Vi må demokratisere teknologien, sier Rosenhave.
Hun etterlyser en mer helhetlig strategi fra myndigheter, skoler og arbeidsgivere – med mål om å sikre like forutsetninger for å bruke AI i utdanning og arbeidsliv.
Så – gjør AI oss dummere?
Svaret er både ja og nei. AI kan svekke kritisk sans og egenrefleksjon – hvis vi lar teknologien overta. Men den kan også styrke oss – hvis vi bruker den riktig. - Vi må ikke bli passasjerer i møte med AI. Vi må være sjåfører. Det betyr opplæring, ansvar og aktiv refleksjon, sier Goodwin.
”Vi må ikke bli passasjerer i møte med AI. Vi må være sjåfører. Det betyr opplæring, ansvar og aktiv refleksjon”
For ledere og beslutningstakere handler det nå om å finne den rette balansen mellom effektivisering og menneskelig verdiskaping – og sørge for at organisasjonen har kompetansen, kulturen og kontrollen som trengs for å bruke AI klokt.
