Det finnes ikke piller mot møkkete vann

Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen. 

Vi i Atea har lenge etterspurt en mer spisset tilnærming til bærekraftige offentlige anskaffelser. Vi fikk svar da regjeringen foreslo å vektlegge klima- og miljøkrav med minimum 30 prosent i alle offentlig innkjøp, og sendte dette ut på høring på slutten av fjoråret. Offentlige anskaffelser, til en verdi av 600 milliarder årlig, både kan og bør brukes som et verktøy. Men for å lykkes med dette, er det ikke nok å bare skjerpe kravene.  

Må bli enklere 

Det er et stort behov for å forenkle dagens anskaffelsesregelverk. Det er både for komplisert for den som anskaffer og den som tilbyr. I dag er det opp til den enkelte offentlige instans å gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvordan det skal stilles klima- og miljøkrav der det er relevant. Det har åpenbart ikke fungert etter hensikten, og er noe regjeringen ønsker å endre med sitt nye lovforslag, og som vi helhjertet støtter. Men hvis de som gjør innkjøpene ikke vet hvordan de skal stille riktige miljøkrav og ikke får god nok veiledning, er jeg redd for at vi er like langt med skjerpede krav.   

Et kompetanseløft må på plass 

Et av tiltakene som må følge et nytt lovverk, er økt kompetanse. Vi er overrasket over at det legges så lite vekt på dette momentet i høringsforslaget fra regjeringen. For at det offentlige skal kunne foreta bærekraftige innkjøp, må man ha på plass innkjøpere med nok kompetanse og ressurser til å kunne vekte de ulike tilbudene riktig. Det har også Riksrevisjonen påpekt er en av hovedårsakene til at offentlige innkjøpere i dag ikke vektlegger bærekraft i stor nok grad.   

Et uheldig utslag av dette, kan være at uvesentlige bærekrafts-kriterier blir vektlagt i for stor grad. Et eksempel, som vi har sett flere ganger, er når innkjøpere kun setter krav til nullutslippstransport for de ti siste prosentene av transporten. Samtidig som det ikke stilles noen krav til de resterende 90 prosentene av det totale klimaavtrykket.  

Nasjonale standarder 

I dag er kompetansen og ressursene fordelt ujevnt utover offentlige innkjøpere. Det sier seg selv at en liten kommune ikke har de samme ressursene som de største. Det må bli langt enklere for disse å ta inn relevante bærekraftskrav i offentlige anskaffelser. Det finnes i dag omfattende veiledningsmateriell, men rundt 40 prosent av offentlige innkjøpere kjenner ikke til dette materiellet, viser Riksrevisjonen undersøkelse.  

For å løfte kjennskapen og kvaliteten på bruken av veiledningene, mener vi det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter. Senteret bør etablere og forvalte nasjonale standarder og maler for bærekraftige anskaffelser, samt lede et sårt tiltrengt nasjonalt kompetanseløft innen bærekraftige anskaffelser. Det vil gjøre det lettere å ta inn relevante bærekraftskrav i offentlig anskaffelser.   

Vi applauderer 

Nå skal det være sagt at alle i Atea applauderer endringer som dytter Norge inn på et mer bærekraftig spor. Noe offentlig sektor skal og bør bidra sterkt til. Med sin innkjøpsmakt, og som et politisk virkemiddel, vil det offentlige ha en nøkkelrolle for å nå vårt langstrakte land sitt mål om å redusere utslippet av klimagasser til 55 prosent innen 2030. Det er positivt og bra at regjeringen ønsker å stramme inn dagens regelverk. Men noen «quick fix» ser det ikke ut til at vi får med høringsforslaget. For «det finnes ikke piller mot møkkete vann», som DumDum Boys synger i klassikeren «Lunch i det fri».