Fra AI-assistenter til handlekraft: Hvorfor 2026 blir året for «Agentic AI»
Vi står midt i et teknologisk skifte. Tiden der vi kun «prater» med AI er forbi. Nå kommer de autonome agentene som planlegger, resonnerer og utfører jobben for deg.
Direktør marked og kommunikasjon
- Vi står nå midt i et stort skifte, fra generativ AI til det vi kaller agentisk AI. Slik åpner Christian Brosstad, programleder i podkasten Teknologi og mennesker, diskusjonen om en av de viktigste teknologitrendene for 2026.
Sammen med Stian Lundquist fra Microsoft og Christopher Besler Hansen fra Atea, tegnes et bilde av en ny hverdag der AI ikke lenger bare er en passiv assistent, men en aktiv kollega. Men overgangen krever at ledere tenker nytt rundt både prosesser, sikkerhet og organisering. Her er alt du må vite for å navigere i det agentiske landskapet.
- Agentic AI: Kunstig intelligens som kan handle autonomt, planlegge og utføre oppgaver for å nå et mål, i motsetning til bare å generere tekst.
- Multiagentsystemer: Et nettverk av spesialiserte AI-agenter som samarbeider for å løse komplekse problemer, ofte styrt av en orkestreringsagent.
- Human-in-the-loop: En arbeidsmetodikk der mennesker godkjenner AI-ens handlinger før de utføres, spesielt ved kritiske beslutninger eller avvik.
- Prompt Injection: En sikkerhetstrussel der skjulte instruksjoner i data (f.eks. i en e-post eller på en nettside) manipulerer AI-agenten til å utføre uønskede handlinger.
- Work IQ: Microsofts begrep for et intelligenslag som forstår bedriftens kontekst, inkludert relasjoner, møter og dokumenter, for å gjøre agentene smartere.
Hva skiller en AI-assistent fra en AI-agent?
For mange bedrifter er skillet mellom en AI-assistent og en AI-agent uklart. Ifølge Stian Lundquist handler forskjellen primært om overgangen fra reaksjon til handling.
- Vi er vant til assistenter som Co-pilot og ChatGPT som svarer på enkle spørsmål eller oppsummerer tekst. Men når vi snakker om agentisk AI, så er det at de faktisk kan utføre operasjoner for oss. Mens en assistent er reaktiv og venter på dine spørsmål, kan en AI-agent være proaktiv og operere autonomt basert på hendelser. Microsoft-sjef Satya Nadella beskriver dette som en bevegelse inn i «det agentiske nettet», der agenter kan resonnere, planlegge og jobbe døgnet rundt.
- Agenter opererer innenfor et regelsett som vi har satt. De har ikke egen fri vilje, men vi setter begrensningene for hva en agent skal kunne gjøre, presiserer Christopher Besler Hansen.
Multiagentsystemer: Tenk på dem som ansatte
En av de mest spennende utviklingene er fremveksten av multiagentsystemer. Det er flere spesialiserte agenter samarbeider for å løse komplekse oppgaver. Besler Hansen bruker en treffende analogi for å forklare hvordan bedrifter bør tenke: - Jeg tror det hjelper mange å tenke på agenter som ordinære ansatte. Du har ikke en ansatt som kan alt. Agentene er spesialister: en kan alt om lov og rett, en annen om sikkerhet.
”Jeg tror det hjelper mange å tenke på AI-agenter som ordinære ansatte.”
I Atea bruker de for eksempel en «orkestreringsagent» på toppen. Når en bruker stiller et spørsmål, forstår denne agenten hvem den skal delegere oppgaven til, enten det er en kundeagent eller en suksessmanager.
Koding og salg: Her hentes gevinstene nå
Det er særlig innen programmering og salg at teknologien nå skyter fart. Innen systemutvikling ser man at tradisjonelle team på 8–10 personer nå kan reduseres til en teknolog og en forretningsanalytiker, fordi AI-agenter tar over selve kodingen.
- Koderne har blitt såkalte «agent bosses». De sitter med en eller flere agenter som gjør jobben, men de er ansvarlige for det som produseres. Lundquist trekker også frem et eksempel på en salgsagent som håndterer hele prosessen for mindre kunder: - Du kan kontakte oss, få råd om produktet og gjennomføre handelen uten at du har snakket med et menneske.
Agenten forstår kontekst, som f.eks. «out-of-office-meldinger». Hvis en kunde er på ferie, venter agenten med å sende oppfølging til vedkommende er tilbake.
”Koderne har blitt såkalte «agent bosses». De sitter med en eller flere agenter som gjør jobben, men de er ansvarlige for det som produseres.”
Sikkerhetstrusselen: «Prompt Injection» og Skygge AI
Med agenter som kan lese e-post og utføre handlinger, følger nye sikkerhetsutfordringer. En spesifikk sårbarhet som diskuteres er «Prompt Injection». - Hvis en agent skal lese mailen min, og det ligger en skjult tekst der med hvit skrift på hvit bakgrunn, kan det være en instruksjon som lurer agenten til å utføre en handling, advarer Lundquist.
I tillegg er faren for «Shadow AI» stor – at ansatte tar i bruk egne, usikrede verktøy fordi bedriften ikke tilbyr gode nok løsninger. Løsningen er streng tilgangskontroll: - De skal få, på samme måte som ansatte, begrensede tilganger. Og bare minimum av det de trenger.
Det anslås at opp mot 40 % av AI-agentprosjekter vil feile innen 2027. Det skjer ofte fordi virksomheter forsøker å automatisere gamle prosesser i stedet for å tenke nytt.
For å unngå å havne i den statistikken, har panelet tre klare råd til norske ledere:
- Kom i gang nå: Ikke vent på perfeksjon. Legg en plan og identifiser caser som gir målbar forretningsverdi, som økt salg eller redusert behandlingstid.
- Få kontroll på dataene (Work IQ): For å bygge smarte agenter, trenger du et intelligenslag som forstår hvem du jobber med og hvilke prosjekter du er involvert i. Uten kontekst fungerer ikke agentene optimalt.
- Unngå Shadow AI: Gi ansatte tilgang til trygge verktøy umiddelbart. Hvis ledelsen ikke går i front, vil organisasjonen finne egne veier rundt.
Som Christopher Besler Hansen konkluderer: - 2026 er AI-agentenes år. Det er bare å henge med og hoppe ut i det.
