Kvanteteknologi: Fra laboratoriet til næringslivet

Hva er kvanteteknologi – egentlig?

Begrepet kvanteteknologi dekker en rekke teknologier som bygger på kvantemekanikk, den fysikken som styrer partikler på mikroskopisk nivå. Professor Are Magnus Bruaset fra Simula forklarer det slik:

– Kvanteteknologi handler ikke bare om datamaskiner. Det inkluderer kvantesensorer, kvantekommunikasjon og kvanteberegninger – alle med potensial til å løse problemer klassiske systemer ikke kan takle.

Den kanskje mest kjente delen er kvantedatamaskiner, hvor informasjon behandles med såkalte quantum bits (qubits). Her dobles regnekraften hver gang man legger til én ny qubit – en eksponentiell vekst som potensielt kan utkonkurrere dagens superdatamaskiner.

Hvorfor er det så banebrytende?

– Kvantedatamaskiner er ikke nødvendigvis raskere enn dagens maskiner på alt. De gjør andre typer operasjoner, sier Lars Nordbryn, Quantum ambassadør i IBM.

For eksempel kan en kvantedatamaskin teste mange mulige løsninger samtidig – noe klassiske maskiner må gjøre sekvensielt. Dette er ideelt for komplekse beregninger innen logistikk, medisinsk forskning og finans.

Tre bruksområder nær gjennombrudd

• Farmasøytisk industri og kjemi: Kvantedatamaskiner gjør molekylberegninger mer presist, noe som kan revolusjonere utviklingen av nye medisiner og materialer.
• Kunstig intelligens: Kvantealgoritmer kan gjøre deler av AI-beregningene mer effektive og presise, særlig innen maskinlæring og mønstergjenkjenning.
• Optimalisering og logistikk: Enten det er flydesign hos Boeing eller ruteplanlegging hos et logistikkselskap – kvantedatamaskiner kan finne optimale løsninger langt raskere.

Hvem leder kappløpet?

USA og Kina leder an i utviklingen, tett fulgt av EU. Norge henger etter, men det skjer noe: – Norge må satse mer på programvare og algoritmer, ikke bare maskinvare. Her har vi faktisk internasjonale fortrinn, sier Bruaset. Norsk industri er datatung og analysefokusert. Å ikke utforske kvanteberegning nå, kan bli et strategisk feilgrep.

Trusler og sikkerhet: Q-Day kommer

Kvantedatamaskiner kan en dag knekke dagens kryptering. Dette bekymrer sikkerhetsmyndigheter globalt, og "Q-Day" – dagen noen faktisk gjør det – er noe alle vil unngå. Allerede er nye "post-quantum" krypteringsstandarder under utrulling.

– Vi må starte oppryddingen nå. Om 10–15 år kan alt være for sent, sier Nordbryn.

Bærekraft og energibruk

En ofte glemt fordel er energieffektivitet. Kvantedatamaskiner bruker teoretisk mindre strøm for tunge beregninger enn tradisjonelle datasentre. Når de først skaleres, kan det bety et stort energiløft for digital infrastruktur – men vi er ikke der helt ennå.

Klar for wow-effekten?

– Vi venter ikke på at noen skal bygge en maskin. Vi venter på at noen skal gjøre noe ingen andre kan gjøre, sier Nordbryn. Det er anvendelsen som gir gjennombruddet – ikke maskinen.

Hva bør norske ledere gjøre nå?

• Bygg kompetanse: Et kvantesprang begynner med forståelse. Lær hva teknologien kan – og ikke kan – gjøre.
• Analyser egne prosesser: Hvor i din virksomhet kan 5–10 % forbedring gi stor effekt? Start der.
• Vær nysgjerrig, ikke nerdete: Du trenger ikke forstå qubits – bare kartlegg hvordan ny regnekraft kan påvirke forretningen din.

Kvanteteknologi er ikke bare fremtiden. Den er i ferd med å bli en del av nåtiden. Ikke la hype og kompleksitet skygge for mulighetene. Norge har fortsatt sjansen til å bli en relevant aktør – men da må vi handle nå. – Kvantedatamaskiner er ikke science fiction. De er science – og kommer til å utfordre måten vi tenker teknologi og næringsliv på, sier Bruaset.