Bærekraft og digitalisering: Fra mote og buzz til realisme

2018-10-12

Bærekraft er ikke lenger forbeholdt idealistene. Med teknologi som premissgiver kan bærekraftig forretningsutvikling både sørge for mer penger på bunnlinja og gjøre verden litt bedre.

Nils Ola Bark Innovasjonsdirektør, Atea Norge

Der enkelte roper grønnvasking når større selskaper smykker seg med «bærekraftig digitalisering», må vi også anerkjenne at det er oppskriften på det grønne skiftet. Vårt samfunn er helt avhengig av smartere løsninger, bedre ressursutnyttelse med mindre forurensning slik at de neste generasjonene kan leve minst like godt som oss. For å få dette til er vi nødt til å tenke smartere, og digitale løsninger er nettopp det – smartere.

Kildesortering skraper ikke en gang i overflaten av bærekraftsbegrepet.

Når Orkla spyr ut Grandiser fra fabrikken på Stranda kan de få en langt bedre kontroll over svinnet gjennom analyse og anvendelse av stordata for reduksjon av svinn. Raufossindustrien henter hjem produksjon fra lavkostland, kutter produksjonstid, -feil og ressursbruk og kobler R&D-prosessen langt tettere på produksjonen. Alt ved hjelp av Industri 4.0-teknologi. Dét er bærekraft i praksis.

Det stopper heller ikke der:

Selvkjørende (el)biler gir oss økt trafikksikkerhet, færre ulykker, bedre flyt og på sikt mindre behov for utbygging av veinettet. Vi utnytter bedre eksisterende kapasitet, som gjør at vi kan skyve bort de store og ressurskrevende samferdselsprosjektene som legger beslag på store arealer. 

Landbruket har også kommet langt. Ved hjelp av dataanalyse og sensorbruk sprøyter og vanner bøndene mer effektivt enn før. Dette gir bedre avlinger med mindre ressursbruk. Havbruksnæringen fôrer fisken mer effektivt, kan analysere seg frem til når lusa er på vei og kan samtidig lokke fisken på dypere vann slik at den går klar av plagen. Mindre medisinering, sunnere fisk og mindre avfall under mærene. Dette er bærekraft som viderefører kulturarven fiskenæringen har båret frem i århundrer.

Men kommer ikke robotisering og kunstig intelligens til å ta fra oss jobbene? Svaret er nei. En brøkdel av de som drev i en av våre største næringer, landbruket i mellomkrigstiden har virket sitt i denne sektoren i dag. Og arbeidsledigheten er betraktelig lavere. Som art er mennesket ekstremt omstillingsdyktige, selv om det innimellom gjør vondt. Nye jobber vil komme, og vi vil greie oss.

Enten det er en finansiell gulrot, heder eller idealisme som ligger til grunn er irrelevant.

For en statsviter som har solgt seg til tech og mamon er det naturlig nok rørende å se at i en region hvor valgfusk er særlig utbredt, driver digitalisering frem demokratiet i Somaliland. Under president-valget i 2017 ble hele 700 000 personer irisscannet i forkant for å sikre personlig oppmøte ved valgurnene. Er ikke det bærekraftig så vet ikke jeg.

Vi har heldigvis passert tiden der vi trodde at dersom vi holdt plastdugnad på stranda og drev kildesortering var vi bærekraftige nok. Kildesortering er viktig, men vi skraper ikke en gang i overflaten av bærekraftsbegrepet. Modenheten vises kanskje best i undersøkelsen Gambit presenterte under Arendalsuka, om bærekraft blant 25 ledende norske selskaper. Tidligere har begrepet handlet om omdømme. Nå handler det om en hjørnestein i enhver bedrifts strategi og økonomiske nøkkelfaktorer. Da Orkla-direktør Peter Ruzika i Finansavisen nylig konstaterte at bærekraft er godt for både miljøet og lommeboka, har vi kommet et godt stykke på vei. Det er makt i å faktisk ha mulighet til å skape reel positiv endring. Enten det er en finansiell gulrot, heder eller idealisme som ligger til grunn er irrelevant i det store bildet.