Vi stenger døren for de som forsvarer oss

Dette innlegget var først på trykk i Finansavisen. 

NHOs kompetansebarometer viser at IT-kompetanse er blant det næringslivet etterspør mest, og har størst utfordringer med å få tak i. Samtidig anslår NIFU at Norge i 2030 vil mangle rundt 4 000 personer med digital sikkerhetskompetanse for å dekke behovet i arbeidslivet. Likevel møter jeg jevnlig nyutdannede som banker på døren til IT-bransjen med bachelor- og mastergrader i IT-sikkerhet uten å få seg jobb.

Paradokset er åpenbart: Vi skriker etter folk med IT-sikkerhetskompetanse, men vi lar verdifull kompetanse gå til spille. Hvorfor? Fordi markedet etterspør seniorer, de med fartstid, erfaring, spisskompetanse og trygghet. Og kostnaden for å gi juniorer den nødvendige erfaringen faller i dag på de kommersielle aktørene. En kostnad som vi tar, men som ikke dekker behovet for fremtiden.

Fra teori til praksis

Det tar tid og ressurser å omsette IT-sikkerhetsteori til praksis. NIFUs siste kandidatundersøkelse viser også at en del nyutdannede opplever det som vanskelig å få relevant jobb, også innen teknologiske fag.

Selvfølgelig bidrar vi i de største selskapene med å ta inn juniorer, og vi tjener på det i lengden gjennom å få flere flinke folk inn i bransjen. Men kostnadene betyr også at vi kan ta inn langt færre enn de som er ferdige med studiene og samfunnsbehovet tilsier. For små og mellomstore virksomheter kan kostnadene være så store at de rett og slett ikke har mulighet til å delta. Resultatet er at mange nyutdannede aldri får sjansen, selv om de sitter med verdifull kompetanse vi som samfunn sårt trenger.

Tettere samarbeid mellom stat og næringslivet

Løsningen er ikke å velte ansvaret over på staten, men å møtes på halvveien. Bransjen må ta hoveddelen av regningen. Men staten må også bidra der innsatsen gir størst samfunnseffekt.

Lærlingeordningen har vist seg å være en god måte å løse overgangen fra skole til arbeid i yrkesfagene. Den sikrer at unge får både lønn og tett oppfølging mens de bygger erfaring. Dette kan være en inspirasjon for IT-sikkerhet. Vi trenger ikke en lærlingeordning, men en støtteordning som gjør det mulig å gi flere nyutdannede IT-sikkerhetsfolk fast jobb. Samtidig må de få den tiden og oppfølgingen som trengs for å bli operative.

En slik ordning bør i starten rettes inn mot de områdene innenfor IT-sikkerhet vi vet er mest sårbare. Her bør staten dekke deler av kostnaden i startfasen, mens bedriftene forplikter seg til tett oppfølging og reell opplæring.

En investering i nasjonal beredskap

Dette handler til syvende og sist om å forsvare norske virksomheter og samfunnet. Den nye «Nasjonal sikkerhetsstrategi» peker på at stormaktsrivaliseringen har utløst et teknologisk kappløp som vil få vidtrekkende konsekvenser for norsk sikkerhet. Nye og banebrytende teknologier utvider potensialet for militær maktbruk, etterretning, desinformasjon og digitale angrep.

Hvis vi virkelig mener alvor med å styrke Norges digitale forsvar, må vi slutte å la nyutdannede sikkerhetstalenter bli stående på perrongen. Vi trenger et spleiselag mellom stat og næringsliv, der vi deler kostnaden, deler risikoen og sammen bygger opp den digitale forsvarsevnen Norge ikke har råd til å mangle.

For uten folk, ingen beredskap!