IT er nøkkelen til gode miljøtiltak
De beste miljøtiltakene er de som reduserer klimabelastningen samtidig som de gjør virksomheten din bedre.
Jan Fitjar er bærekraftsambassadør i Atea og jobber med å løfte ansvarlig ressursbruk inn som tema i alle prosjekter Atea er involvert i. Målet er at effektiviseringsprosjekter også skal ha et miljøaspekt ved seg.
– Teknologiske løsninger spiller en avgjørende rolle i å redusere utslippene i alle sektorer. Ofte er utfordringene bransjespesifikke, men fellesnevneren er likevel at teknologi kan være en del av løsningen, sier han.
Driver du med shipping, vil drivstoff utgjøre et enormt avtrykk. Det samme gjelder innen veitransport og logistikk. Driver du innen landbruk, vil metangass fra husdyrhold og lystgass fra gjødsel stå for store utslipp. Innen fiskeri og havbruk er organisk materiale fra produksjon, samt plast fra tapt produksjonsutstyr, store utfordringer som må løses.
– Mange virksomheter er i gang med å ta i bruk teknologi og kunstig intelligens for å løse disse massive utfordringene, men potensialet er enormt og vi burde helst ha kommet lenger enn vi har i dag, sier Fitjar.
Les om hvordan IBM bidrar til å forlenge levetiden på betong ved hjelp av kunstig intelligens.
Forutser om veibanen skal saltes, strøs eller brøytes
I Atea finnes det flere eksempler på at virksomheter ønsker å ta tak i disse utfordringene ved å bruke teknologi på en smart måte. I et prøveprosjekt for en kommune ble det benyttet sensorer i veibanen for å måle temperaturen, slik at de kunne sette inn de rette tiltakene til riktig tid gjennom hele vinteren.
Målet var å forbedre kjøreforholdene, redusere støy og støv, samt unødvendig ressursbruk, og å samle inn data som kunne si noe om miljøbelastningen for de ulike tiltakene.
– Ved hjelp av teknologi kunne kunden forutse om veibanen skulle saltes, strøs eller brøytes. I stedet for å basere sine beslutninger på synsing, kunne de nå ta faktabaserte valg og bli mer treffsikre, forteller Fitjar.
Reduserte brødsvinn med 30 prosent
Et annet eksempel er dagligvarekjeden Bunnpris, som ønsket å ta opp kampen mot matsvinn. Brød og bakevarer stod for over 40 prosent av matsvinnet i butikkene. Det er flere grunner til at maten kastes, men hovedårsaken er at butikkene bestiller flere varer enn de trenger.
For tre år siden startet derfor Bunnpris med å se på løsninger for å redusere brødsvinnet. Med Atea på laget testet de en modell som kunne forutse forventet salg av hver brødtype i utvalgte butikker. Modellen beregnet et mer nøyaktig antall brød enn det de ansatte klarte selv. Resultatet ble at de kastet mindre brød. Modellen brukes nå i flere butikker og planen er at alle Bunnpris-butikkene på sikt skal innføre løsningen.
– Vi ser at butikkene som har innført modellen kan redusere sitt brødsvinn med opptil 30 prosent. Dette er smart bruk av teknologi, som kan gi store resultater om det rulles ut til mange nok, sier Fitjar.
”Ofte er utfordringene bransjespesifikke, men fellesnevneren er likevel at teknologi kan være en del av løsningen”
Sparte energikostnader med smarte porter
– Det handler om å se miljøperspektivet i en større sammenheng, og hvordan det påvirker forretningen, sier han.
Dette gjorde en større bilforhandler, som hadde en utstillingshall med store porter for inn og utkjøring. Disse åpnet og lukket seg helt, uavhengig av om temperaturen ute var 20 plussgrader eller 20 minus. For å redusere energiforbruket og legge til rette for en mer stabil temperatur inne, ble det installert sensorer og tatt i bruk maskinlæring for å endre hvordan portene ble åpnet og lukket, basert på hva som skulle ut og inn.
– Bilforhandleren sparte masse energi på oppvarming og nedkjøling, og inneklimaet ble bedre både for de som jobbet der og for kundene. Dette er et godt eksempel på hvordan IT kan brukes til å skape en miljøeffekt, samtidig som virksomheten optimaliserer og effektiviserer, sier han.
Fra gammelt bygg til smartbygg
Fitjar påpeker at for å finne løsninger som dette, må IT-avdelingen være en integrert del av virksomheten, og ikke bare anses som en leverandør av systemer og IT-støtte.
– Det er ledelsens ansvar å sette dette på dagsorden. Med IT som en integrert del av forretningen kan teknologiområder som sensorikk, maskinlæring, kunstig intelligens og dataanalyse virkelig utgjøre en forskjell for virksomheten. Når IT er koblet på, vil du kunne ta faktabaserte beslutninger for å bedre ansvarligheten i virksomheten, sier han.
I Atea spilte IT en viktig rolle da hovedkontoret var på flyttefot. Ved å flytte inn i et smartbygg har virksomheten fått betydelig bedre oversikt over klimaavtrykket.
– Bare på energi ble det estimert en innsparing på over én million kilowattimer i året, på å flytte fra gamle lokaler på Bryn til vårt nye smartbygg på Hasle. Innsparingen kommer ene og alene på grunn av automatikken i bygget, som for eksempel styrer oppvarming og lys, sier Fitjar.
Miljøtiltak i samspill med IT
De gode klimatiltakene starter ofte med prosjekter som ikke først og fremst har miljø som formål. Men det kan være mye ansvarlighet i løsninger som tar sikte på å forbedre effektiviteten i virksomheten.
– Med datadrevet innovasjon skaper du verdi på toppen av virksomhetens IT-infrastruktur. Klarer du å ha et miljøfokus i alt du gjør, får du trolig enda bedre effektiviseringsprosjekter, sier Fitjar.
Han påpeker at IT hjelper deg med innsikt til å ta bedre valg, og at IT også kan hjelpe deg med de gode ideene. Ofte oppstår de virkelig gode løsningene i samspillet mellom IT-leverandør og virksomhet.
– I min rolle som bærekraftambassadør er dette noe av det viktigste jeg kan gjøre. Ved å tenke ansvarlighet i alle prosjekter, og dele kunnskap både internt og til våre kunder, sprer vi såkorn overalt, som kan bli til nye ansvarlige ideer og løsninger. Norske virksomheter er klare, og det er vi i Atea også, avslutter han.
Atea har over 40 bærekraftambassadører, som alle har et særlig ansvar for å foreslå, legge til rette for å vise frem miljøarbeid både internt og eksternt. I ambassadørgruppen er alle fagområder representert, og målet er å øke bevisstheten og kunnskapen om det viktige ansvarlighetsarbeidet som alle virksomheter står overfor.
– Med alle fagområder involvert får vi frem ansvarlighet fra flere ståsteder. For klimaarbeid er et vidt, og for mange uhåndterlig, begrep, sier bærekraftsambassadør Jan Fitjar i Atea.
For Ateas egen del jobber de med å definere hva det vil si å være en ansvarlig konsulent, og ikke minst hvordan de som IT-eksperter kan gi råd om ansvarlighet til andre virksomheter.
– Mange rådgivere ønsker å bli sett på som objektive i møte med en kunde. Men når det gjelder ansvarlighet må vi alle velge side, og sørge for å dra i samme retning. Vi anser det som vår jobb å utfordre kundene våre til å ta mer ansvarlige valg. Vi ønsker å bringe nye faktorer inn i beslutningsgrunnlaget, slik at kundene våre kan de beslutningene som er best for både miljøet og virksomheten, sier han.