Sikker elev i en digital skolehverdag

Finn Myrstad, Forbrukerrådet

Med få ressurser og lite kunnskap startet vi arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern i regionen. En reise drevet av vilje, systematisk bygging og samarbeid, og med et klart mål om å gjøre personvern enkelt og forståelig for alle.

Suzette Damman, Gjøvikregionen

Fra 1. januar 2026 etableres en nasjonal støttetjeneste for informasjonssikkerhet, personvern og universell utforming i barnehage og skole på bakgrunn av Regjeringens og KS’ felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur . Tjenesten skal styrke kompetanse og ressurser hos eiere og ansatte, og legge til rette for en trygg og inkluderende digital praksis med barnas rett til frihet og privatliv og sektorens behov i sentrum.

Christian Sørbye Larsen, KS Skolesec

Er digitale trusler mot kommuner og fylkeskommuner noe skolesektoren må forholde seg til og i tilfelle hvordan? Hvorfor er informasjonssikkerhet relevant for kvalitet i skolen og noe alle ansatte må ha et relevant forhold til?

Harald Torbjørnsen, KINS

Selv den beste ROS- eller DPIA-analyse har liten verdi dersom tiltakene ikke når ut til klasserommet og inn i praksisen til elevene. Hvordan kan vi nå ut til elevene og påvirke dømmekraft i riktig retning?

Per Øivind Vold, sikkerhetsrådgiver Ikomm AS

Barn og unge er et viktig fokusområde for Datatilsynet. Vi gir en oppdatering om hvordan Datatilsynet jobber med temaet, med et særlig blikk på skoletilsynet som ble gjennomført våren 2025.

Knut André Sande, Datatilsynet

Teknologien er blitt en del av våre daglige liv og vi trenger bedre kompetanse rundt det digitale og hvordan det påvirker oss. Hver av oss klarer ikke å løse denne utfordringen alene, så vi må samarbeide.

Ståle Kalkvik, Foreldreutvalget i grunnskolen

Vi elever har ofte begrenset kunnskap om hvordan personvern fungerer og hvor lett personlig informasjon kan komme på avveie. Derfor er det avgjørende at alle elever får opplæring i personvern og trygg bruk av teknologi og internett. Hvis ansvaret for dette kun ligger hos foreldrene, vil det skape store forskjeller mellom elever. Skolen må ta et tydelig ansvar for å gi denne opplæringen. I tillegg finnes det mange etiske dilemmaer knyttet til innholdsfiltrering – hvem skal egentlig bestemme hva som regnes som «farlig» innhold?

Martine Løkken Svendsen, Elevorganisasjonen

Ulike filterløsninger utfordrer lærerens mulighet til å tilpasse opplæringen og fremme kreativitet og mestring - kjerneverdier i LK20. I småskolen har digitale verktøy vært avgjørende for at elever skal lykkes med lesing og skriving. Når lærere får velge verktøyene som faktisk fungerer, kan det gjøre hele forskjellen! Dette innlegget løfter fram praksisperspektivet: Hva skjer når læreren får bruke - eller ikke bruke - verktøyene som faktisk hjelper elevene videre?

Mari Lura Elvedahl, BokstavMari

Hvordan kan skolen balansere behovet for trygghet med elevenes rett til utforskning og læring på nett? Med utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets anbefalinger for innholdsfiltrering, inviterer vi til refleksjon og diskusjon: Gir dagens verktøy skolene det de faktisk trenger – eller risikerer vi å bremse elevenes digitale utvikling? Kanskje trenger de mer enn filtre – kanskje de trenger øvelseskjøring og en digital førerprøve.

Ben Marius Lundberg og Tor Espen Hansen, Rælingen kommune

Hvordan sikrer vi elevenes rett til privatliv og samtidig gir rom for utforskning? Digitaliseringen gir store muligheter, men også utfordringer med personvern og innholdsfiltrering. I denne panelsamtalen diskuterer vi hvordan skoleledere kan balansere lover, løsninger og forventninger for å skape en trygg og fri digital læringsarena.