Fra pilot til praksis: Slik tar Stjørdal kommune grep om kunstig intelligens
Kunstig intelligens (AI) er ikke lenger noe kommunene kan velge å ikke forholde seg til. Det er et tydelig lederansvar, mener Elin Wikmark Darell, Sektorleder for Værnesregionen IT og Værnes Respons.
– Vi kan ikke være ledere som bare dilter etter og ser på at styringskraften flytter seg i organisasjonen. Da mister vi kontrollen. AI er noe vi må ta aktivt eierskap til selv, sier Darell.
Hun leder i dag et interkommunalt samarbeid som omfatter seks kommuner i Værnesregionen, der Stjørdal kommune er vertskommune og en sentral drivkraft. Samlet leverer samarbeidet IT- og digitale tjenester til over 50 000 innbyggere.
Fra eksperimentering til konkret nytte
Som mange andre kommuner er Stjørdal og Værnesregionen fortsatt tidlig i AI-reisen. Bruken av kunstig intelligens handler foreløpig mest om testing, læring og begrensede piloter, blant annet gjennom bruk av Copilot-verktøy og utvikling av egne, interne AI-agenter.
Samtidig finnes det allerede konkrete eksempler på hvordan teknologi gir verdi i praksis. Et av de tydeligste er Værnes Respons, et felles responssenter for helseteknologi lokalisert i Stjørdal. Senteret håndterer varsler fra trygghetsalarmer, sensorer og annen helseteknologi, ikke bare for de seks kommunene i regionen, men i dag for rundt 20 kommuner.
– I dag tar vi unna mellom 50 og 70 prosent av alle varslene sentralt. Det gir færre avbrytelser i hjemmetjenesten og flere hender der de trengs mest, ute i tjenestene, forklarer Darell.
Parallelt jobbes det med AI-baserte beslutningsstøtteverktøy for helse. Målet er å gi ansatte raskere og bedre støtte i kritiske situasjoner, med tydelige krav til sporbarhet, kvalitet og pasientsikkerhet.
Modenhet, kompetanse og realistiske forventninger
Til tross for stor interesse for AI, opplever Darell at forventningene ofte er høyere enn den faktiske modenheten i organisasjonen.
– Mange tror fortsatt at AI skal løse «alt». Men organisasjonen er ikke moden nok ennå, og vi mangler både kompetanse og kapasitet, sier hun.
Utfordringene er velkjente i kommunal sektor: teknisk gjeld, varierende datakvalitet, strenge krav til personvern og informasjonssikkerhet, og begrensede ressurser.
– Vi må starte med spørsmålet: Hva ønsker vi å oppnå, og hvilken gevinst gir dette? Hvis vi ikke kan svare på det, er det ofte ikke AI vi trenger.
Nesten alle virksomheter bruker AI i dag, kun 2 prosent oppgir at de ikke gjør det. Likevel er det få som realiserer betydelig verdi, og bare 15 prosent rapporterer tydelig forretningsverdi.
Den største hindringen for økt AI‑modenhet er mangel på kompetanse, særlig behovet for opplæring og omskolering av sluttbrukere.
Samtidig sliter mange med å dokumentere effekten. Én av tre virksomheter klarer ikke å måle verdien av sine AI‑initiativer.
Sikkerhet og samarbeid som forutsetning
Samarbeid er en avgjørende suksessfaktor for Stjørdal kommune og Værnesregionen. Seks kommuner deler løsninger, kompetanse og sikkerhetsressurser, noe som ville vært krevende å håndtere alene.
– For små og mellomstore kommuner er samarbeid helt avgjørende, særlig når det gjelder sikkerhet. Dagens trusselbilde er svært krevende å stå i alene, sier Darell.
Alle AI-initiativer underlegges grundige risikovurderinger, inkludert DPIA- og ROS-analyser. Sporbarhet er et absolutt krav, spesielt når løsninger tas i bruk i saksbehandling og tjenesteyting.
Et verktøy, ikke en snarvei
Rådet til andre kommuner er klart:
– Bruk sunn fornuft. Ikke gå på alt som er hype eller «kjekt å ha». Kartlegg gevinster, ha fokus på informasjonssikkerhet og personvern, og sørg for at bruken av AI har et tydelig formål.
Hun avslutter:
– AI er et verktøy, ikke en snarvei. Det er fortsatt ledelse, kompetanse og gode prosesser som avgjør om vi lykkes.
