Hvordan endrer AI arbeidsplasser og jobber?
Kunstig intelligens (AI) beskrives som et paradigmeskifte som endrer arbeidslivet. Medieoppslag varsler «AI-blodbad». Undersøkelser viser at halvparten av oss faktisk er bekymret for jobbene våre, og WEF mener at 40 % av kjerneferdighetene i en rolle forventes å endre seg før 2030. Det er mange «skrekkhistorier» i mediene om hva som skjer med jobbene når AI tar over.
Direktør marked og kommunikasjon
Ekspertene etterlyser et mer balansert perspektiv. I en fersk episode av podkasten «Teknologi og mennesker» diskuterer Bente Sollid Storehaug, strategisk rådgiver, og Espen Andersen fra Handelshøyskolen BI, hvordan AI påvirker arbeidsoppgaver, organisasjoner og samfunnet. Deres hovedbudskap er at AI er et regimeskifte – et grunnleggende skifte som krever nytenkning fremfor dommedagsfrykt.
AI som regimeskifte i arbeidslivet
Ny teknologi har alltid utløst jobbfrykt. AI er intet unntak. Likevel advarer Bente Sollid mot krisemaksimering. - AI tar ikke jobbene først. Den tar forretningsmodellene. Og når forretningsmodellen ryker, da ryker jobbene, sier hun.
”AI tar ikke jobbene først. Den tar forretningsmodellene.”
Poenget er at AI endrer hvordan vi utfører oppgaver og skaper verdi lenge før den erstatter hele yrker. En jobb består av mange oppgaver. Når de mest rutinepregede automatiseres, vil rollen endres snarere enn forsvinne. Samtidig viser det seg at selv roller man antok var «trygge» påvirkes. Juniorstillinger, som inneholder mye repetitivt arbeid, forsvinner også når AI overtar grovarbeidet. I et slikt landskap blir omstillingsevne avgjørende for både ansatte og virksomheter.
Produktivitetsparadokset og redesign
Ny teknologi øker ikke produktiviteten hvis man jobber som før. Mange bruker AI til ting som e-post, men ser lite effekt fordi kjerneprosessene er uendret. De store gevinstene krever at vi redesigner oppgaver og prosesser rundt AI. Ellers vil mange AI-initiativ feile. Ledere må våge å eksperimentere og tenke nytt om arbeidsflyt og organisering. Å tro man kan høste full effekt av AI uten å endre arbeidsmetoder, vil føre til skuffelser.
- Kommer AI til å ta jobben min?
AI tar ofte deler av jobben først. Rollen endres når oppgaver automatiseres og andre oppgaver blir viktigere. - Hvor starter vi med AI i virksomheten?
Start i kjerneleveransen og prosessene som driver verdi. Redesign arbeidsflyt og ansvar før dere forventer store gevinster. - Hvorfor ser vi lite forretningsverdi av AI ennå?
Mange stopper i «lek med teknologi» uten redesign. I tillegg mangler mange virksomheter datagrunnlaget som trengs for høy kvalitet. - Hvilke kompetanser blir viktigst nå?Dømmekraft, kontekstforståelse og domenekunnskap blir mer verdifullt, spesielt når AI brukes som sparring og kvalitetssikring.
- Hva bør høyere utdanning endre?
Lærlingperioden må flyttes nærmere studiene, med mer simulering og praksis, siden bedrifter får færre «enkle» oppgaver for nyansatte. - Hvordan reduserer vi uro og motstand?
Involver mennesker i moderniseringsprosessen, vis retning og bygg trygghet i hvordan jobben utvikles.
Kompetanse og læring i AI-alderen
AI-skiftet forsterker behovet for kontinuerlig kompetanseutvikling. - Den viktigste ferdigheten nå er ikke hva du kan, men hvor raskt du kan lære, avlære og lære på nytt, sier Bente Sollid. Livslang læring, som vi har snakket om i mange år, har blitt en nødvendighet for å fortsatt være relevant. Nysgjerrighet og vilje til å lære blir gull verdt. De som utforsker AI aktivt, holder seg mest relevante. Samtidig gir dyp domenekunnskap et fortrinn, fordi eksperter på et felt kan bruke AI mer kritisk og kreativt.
Dette kompetansebehovet gjør at også utdanning og rekruttering må fornyes. Høyere utdanning bør gi mer praktisk teknologierfaring, slik at kandidater blir rustet for en AI-drevet arbeidshverdag. I arbeidslivet blir egenskaper som omstillingsevne, digital forståelse og nysgjerrighet stadig viktigere ved ansettelser.
Bransjer og roller først ut
Yrker med mye rutinepreget tekst- og dataarbeid merker AI-omveltningen først. Advokat- og konsulentbransjen opplever allerede at AI tar over kontraktsgjennomgang, research og analyse. Dette utfordrer den klassiske pyramidemodellen med juniorer. Tilsvarende kan store deler av arbeidsoppgavene i revisjon, regnskap, kundeservice og innholdsproduksjon automatiseres. Til og med programmering kan delvis overlates til AI. Fellesnevneren er at AI tar over rutinepreget kunnskapsarbeid, slik maskiner tidligere tok over fysisk rutinearbeid.
Episoden peker på at generativ AI kan skape «en kakofoni av hypereffektiv middelmådighet» som likevel er «bra nok» i mange sammenhenger.
Tidlig påvirkning kommer der arbeidet er tekst- og regelbasert, med mye repetisjon:
- Advokatoppgaver som kontraktsgjennomgang og due diligence
- Konsulentarbeid i pyramidemodeller, der juniorer tidligere gjorde rutineanalyse
- Regnskap, revisjon, kundeservice og support
- Innholdsproduksjon, der «godt nok» ofte vinner på kostnad
- Systemutvikling, særlig der kvalitet kan testes automatisk
Espen Andersen oppsummerer rådet slik: «Vær nysgjerrig. Ikke dømmende.»
Teknologioptimisme og endringsledelse
Ekspertene mener vi bør møte AI med nysgjerrighet fremfor frykt. - Vær nysgjerrig, ikke dømmende, oppfordrer Espen Andersen. Bente Sollid etterlyser også en mer løsningsorientert teknologidebatt: - Ingen innovasjon kommer fra dommedagsprofeter.
”Vær nysgjerrig, ikke dømmende!”
Ledere må involvere de ansatte i endringene. Åpenhet og inkludering skaper trygghet og eierskap til prosessen. Når de ansatte forstår hvordan AI kan styrke virksomheten og sikre dens fremtid, blir det lettere å omfavne endringene.
Samfunnsmessige konsekvenser
Gjestene diskuterer også hvordan skattesystemet og velferdsmodellen skal tilpasses AI-utviklingen. Noen tar til orde for kortere arbeidsuke eller borgerlønn finansiert av teknologiskatt. Andersen understreker at borgerlønn er ikke et teknologispørsmål, det er et politisk spørsmål. Politikere som forstår teknologien må på banen, slik at regelverk for arbeidsliv og verdiskaping oppdateres i takt med endringene.
Også etisk bruk av AI må ivaretas. For at kunstig intelligens skal skape tillit og verdi, må den brukes ansvarlig. Personvern, skjevheter (bias) og ansvarsplassering må løses med kloke reguleringer. Dette må skje uten å bremse innovasjon.
AI vil utvilsomt endre arbeidslivet. Men med riktig kompetanse, nysgjerrighet og lederskap kan vi forme dette skiftet til noe positivt.
