Skole, teknologi og AI i 2026: Hva skal til for at norske elever lykkes?
Politikk, kommunal skoleledelse og teknologibransje møtes for å diskutere norsk skoles største utfordringer. Samtalen utfordrer etablerte sannheter om skjerm, læring og kunstig intelligens.
Direktør marked og kommunikasjon
Hvordan bør skoler bruke AI i undervisningen?
AI bør innføres gradvis med aldersspesifikke retningslinjer og tydelige kompetansemål per trinn og fag. Skolen må definere hva AI skal brukes til og hvorfor, og ikke innføre det som et generelt verktøy uten pedagogisk forankring. Lærere trenger opplæring og felles rammer før AI tas i bruk i klasserommet.
Hva sier forskning om digitale læremidler i norsk skole?
OECD-forskning viser foreløpig ingen dokumentert læringseffekt av AI brukt direkte av elever i klasserommet. Læreres bruk av AI i planlegging og tilpasning av undervisning er mer lovende. Studier viser også at lengre tekster lest i fysisk bok gir bedre leseforståelse enn skjermlesing.
Hva er de viktigste grunnleggende ferdighetene i skolen i dag?
Lesing, skriving og regning er grunnmuren og forutsetningen for all annen læring, inkludert evnen til å bruke og vurdere AI kritisk. Solid kunnskap i eget hode er nødvendig for å tenke kritisk om det teknologien produserer.
Hvorfor har norske elever svake digitale ferdigheter til tross for høy digitalisering?
Digitale ferdigheter ble lenge forstått som eksponering for digitale verktøy, fremfor evnen til å bruke teknologi kritisk og faglig. Mange kommuner gikk raskt til full 1-til-1-dekning uten tilstrekkelig kompetanseheving av lærerne eller pedagogisk forankring av bruken.
Hvordan kan kommuner og skoleledere redusere sosiale forskjeller i en digital skole?
Ved å sikre at alle elever får strukturert opplæring i digital kompetanse og AI, uavhengig av hjemmebakgrunn. Elever fra lavinntektsfamilier, elever med innvandrerbakgrunn og elever med spesielle behov har mest å hente på god teknologibruk, og er samtidig mest sårbare for ukritisk bruk.
Bør skolen fjerne digitale læremidler?
Nei, men de bør brukes mer bevisst. Mangelen på pedagogisk refleksjon rundt når og hvorfor teknologi brukes er problemet. Fysiske bøker og digitale verktøy utfyller hverandre, og målet er balanse.
Den gode skolen handler om mestring og tilhørighet
Brynhild Farbrot, direktør for oppvekst i Bærum kommune, Mathilde Tybring-Gjedde, leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget (H), og Elisabeth Palmgren, leder for skole i Atea, er gjester i podkasten «Teknologi og mennesker».
Spørsmålet de starter med er enkelt: Hva er den gode skolen? Svaret er mer krevende. Den gode skolen er en fellesskapsskole der alle opplever faglig og sosial mestring. Tybring-Gjedde er klar: - Du må lære for å kunne trives. Elever som faller fra oppgir gjennomgående at skolen ikke var «et sted for meg», og at manglende faglig mestring er en sentral årsak.
Palmgren beskriver skolen som en «båt» som må navigere elevene gjennom et urolig samfunn, og utruste dem til å håndtere det. Farbrot understreker at skolen er viktigere for noen enn for andre, og at den gode skolen særlig må treffe dem den betyr mest for.
”Vi må slutte å tenke så mye på selve teknologien. Vi må snakke mer om læringen og hva som foregår, og hva som er læringshensikten i det klasserommet.”
Et paradoks: Lavere kunnskapsnivå i et digitalt samfunn
Norske elever lever i et gjennomdigitalisert samfunn. Likevel er 30-40 prosent på et grunnleggende lavt nivå i lesing og regning, og 40 prosent har svake digitale ferdigheter.
Tybring-Gjedde mener vi kan stå overfor den første generasjonen med lavere kunnskapsnivå enn forrige. Årsaken handler om en misforstått prioritering av ferdigheter på bekostning av kunnskap. «Det er bare den kunnskapen du har i hukommelsen du klarer å tenke med,» sier hun. Kritisk tenkning og drøfting forutsetter at elevene faktisk kan noe fra før.
”Det er bare den kunnskapen du har i hukommelsen du klarer å tenke med.”
Hva gikk galt med digitaliseringen?
På fem år gikk andelen barnetrinnsklasser med 1- til-1-nettbrett fra 13 til 87 prosent. I mange tilfeller skjedde det uten pedagogisk forankring eller kompetanseheving av lærerne. - Vi har hatt en ukritisk digitalisering i norsk skole, sier Tybring-Gjedde. Palmgren og Farbrot er delvis enige, og understreker at problemet ligger i manglende bevissthet rundt når og hvorfor teknologien skulle brukes.
Alle tre er enige om at den digitale pendelen har gått for langt, og at løsningen er bedre pedagogisk bevissthet. Fysiske bøker gir bedre leseforståelse ved dyplesing. Digitale verktøy er uerstattelige for elever med spesielle behov og behov for lydstøtte. Kompetansen til å vite forskjellen er det skolen trenger mer av.
Læreren er nøkkelen og trenger bedre støtte
Den viktigste enkeltfaktoren for god læring er en dyktig lærer i klasserommet, en som er god på relasjoner, har høye forventninger til alle elever og klarer å tilpasse undervisningen.
Lærerne melder selv om at elevenes utholdenhet og konsentrasjonsevne er blitt svakere. Mange elever gir seg lettere og tåler mindre motstand. Farbrot har tillit til at lærerne finner løsningene, og understreker at kommunen som skoleeier må gi dem rammene og kompetansen de trenger.
Kompetanseheving for skoleledere og lærere, om læring og pedagogikk så vel som teknologi, er ett av de viktigste grepene norsk skole kan ta nå.
”Vi må lytte til lærerne. De har veldig mye å lære oss.”
AI i klasserommet: Mulighet eller snarvei?
Over 60 prosent av barneskoleelevene bruker allerede AI. Det stiller skolen overfor et spørsmål som ikke kan utsettes: Hvordan regulere og utnytte dette klokt?
Her er gjestene uenige. Tybring-Gjedde er bekymret for at AI blir en snarvei som «outsourcer» den kognitive prosessen, særlig for elever som allerede strever med motivasjon og selvregulering. Det vil forsterke sosiale forskjeller, der elever fra ressurssterke hjem vil håndtere det bedre enn de øvrige.
Palmgren og Farbrot er enige i risikoen, og mener skolen må ta AI på alvor for å unngå at klasseskillene vokser. Løsningen er tydelige rammer: aldersspesifikke retningslinjer, konkrete kompetansemål per fag og trinn, og lærere som er rustet til å lede prosessene.
OECD-forskning viser foreløpig ingen dokumentert læringseffekt av AI brukt direkte av elever i klasserommet. Læreres bruk av AI i planlegging, tilpasning og profesjonsutvikling viser mer lovende funn.
Vurdering i AI-alderen: Hva skal vi egentlig måle?
Når AI kan løse de fleste skriftlige oppgaver, må vurderingsformene tenkes på nytt. Mangfoldet av vurderingsmåter må øke: muntlige presentasjoner, skriftlige prøver i sikre miljøer uten AI-tilgang, og vurdering av prosess i tillegg til produkt.
Der AI-kompetanse er et konkret læringsmål, bør det vurderes med AI som verktøy. Felles konklusjon er klar: Vi kan ikke lenger ta for gitt at innlevert tekst er elevens eget arbeid.
Tre stemmer, en retning
Samtalen avsluttes med én oppfordring fra hver gjest:
- Mathilde Tybring-Gjedde: Lesing, skriving og regning de første skoleårene, med lærere som har tid og ro til å konsentrere seg om undervisning og elevoppfølging.
- Elisabeth Palmgren: Veien til grunnleggende ferdigheter er mangfoldig. Lærerne trenger hele verktøykassen, digitale og analoge, for å lykkes med tilpasset opplæring for alle.
- Brynhild Farbrot: Nøkkelen til å løfte 16 000 elever er lærerne og skolelederne. «Vi må lytte til dem. De har veldig mye å lære oss.»
