Ser inn i fremtidens kontor

Hvordan ser morgendagens kontor ut?

– Jeg og resten av gjengen i firmaet mitt, Mellomrom arkitekturpsykologi, mener morgendagens kontor går vekk fra enkeltkontorer og baserer seg på små gruppeløsninger for seks til syv ansatte. Enkeltkontorene på åtte til ni kvadratmeter vil fortsatt bli tatt i bruk, bare på andre måter. For eksempel kan de bli brukt til stillerom eller som konsultasjonsrom, sier arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.

Det er nå fullt mulig å ta med seg arbeidet utenfor kontoret fordi den digitale teknologien har utviklet seg enormt, sier Skjæveland.

Arkitekturpsykologen har sett en tydelig utvikling hos nordmenn når det gjelder kontorvaner.

– Setter man utviklingen i en modell blir den individuelle arbeidsplassen og kontoret arbeidsplass nummer én, møterommene nummer to, utenfor basebygget slik som på kafé eller på flyet blir nummer tre, mens hjemmekontoret blir arbeidsplass nummer fire, sier Skjæveland.

Hva legger du i denne modellen?

– Nordmenn har blitt mer selvstendige, og ønsker frihet i jobben. Folk foretrekker fleksible arbeidstider. Det er nå fullt mulig å ta med seg arbeidet utenfor kontoret fordi den digitale teknologien har utviklet seg enormt, sier Skjæveland.

På godt og vondt

Å være mindre avhengig av kontorpulten på arbeidsplassen, mener Skjæveland også kan ha sine ulemper.

"Jeg tror det er viktig å dra på jobb slik at man føler en tilhørighet."

Når han spør folk om hvorfor de drar på kontoret, får han som regel de samme svarene.

– De fleste sier at de går for å bli stimulert, for å ha kontakt med medmennesker, og lære av kollegaene. Noen drar på kontoret for å skille jobb og fritid, menes noen få prosent sier at de drar på kontoret på grunn av manglende utstyr hjemme.

Har denne digitale utviklingen vært bra for oss?

Teknologien har forandret livene våre på godt og vondt. I blant gir den oss ubegrenset tilgjengelighet, noe de sterkeste i samfunnet takler greit, men har du lav status på arbeidsplassen takler du tilgjengeligheten dårligere. Da har du oftest mindre handlefrihet.   

Negativ utvikling

Man skal ikke langt tilbake i tid før kontorløsningene så helt annerledes ut, forteller arkitekturpsykologen.

– Før år 2000 var kontoret en plass vi måtte være fordi vi hadde utstyr som telefon og printer der, sier Skjæveland.

Hvilke tanker har du rundt åpne kontorlandskap?

– Firmaet mitt har mye dokumentasjon på at åpne kontorlandskap fungerer, men man bør for eksempel ha minst ett stillerom for hver syvende ansatt i en åpen kontorløsning, sier Skjæveland.

Det mest ideelle, mener han, er at en gruppe på åtte ansatte går sammen om å skape sin egen faste ”arbeidshule”.

– De bør ha sitt eget multifunksjonelle rom i tillegg til delt tilgang til et passe stort møterom, kaffebar og uformell sittegruppe. Disse åtte må også være godt skjermet fra de andre gruppene. Mest sannsynlig vil bare tre eller fire være til stede på kontoret samtidig, og derfor konkluderer de fleste med at de klarer seg med seks store pulter. 

Hva kan et åpent kontorlandskap ha å si for strukturen i et selskap, mellom ledere og ansatte?

– I det store og det hele betyr det kortere avstander i organisasjonen og at de ansatte kan slippe å gå inn på kontoret til sjefen. I noen tilfeller kan organisasjoner derimot bli mer hierarkiske med denne åpne løsningen. Dersom lederen setter seg sammen med en gruppe midt i kontorlandskapet skaper de nærmest en borg rundt seg.

Hvorfor kan dette ha en negativ effekt på de ansatte?

– Spesielt i en hierarkisk jobbkultur kan de ansatte få holdninger som går på respekt og distanse til topplederne sine. Enten ved at de føler de må ta mye hensyn til dem, eller at

de er redde for å utlevere for mye hverdags- og personinformasjonen til dem. I mindre hierarkiske jobbkulturer kan løsningen også være en utfordring dersom topplederen er detaljorientert eller er altfor engasjert i det som skjer på jobben til de ansatte, sier Skjæveland.

Skjæveland mener imidlertid at det kan komme noe godt ut av at ledere velger å arbeide i åpent kontorlandskap, blant sine ansatte.

– Det er fullt mulig med gode effekter av denne typen ledelse. Mange ansatte kan oppfatte dette som en positiv symbolhandling fra lederne og oppleve at de bryr seg.

Tid for forandring

Selv har han ikke troen på at enkeltkontorer har en god effekt på oss i en arbeidssituasjon. 

– Enkeltkontor gir god regulering av privatlivet, og kontroll for når de ansatte ønsker å snakke med kollegaer, og når de ønsker å være alene, sier Skjæveland.

– Flere argumenterer for å arbeide bak lukkede dører fordi det gir dem bedre konsentrasjon. Derimot viser en ny doktorgrad at skal man være fullt konsentrert på et enkeltkontor må man fullstendig isolere seg, og med det mener jeg at man må lukke døra og slå av PC-en og mobilen.

For flere blir derfor ikke dette en realistisk arbeidssituasjon, avslutter arkitekturpsykologen.