Slik bruker Nordre Follo AI for å forebygge innleggelser

Eldrebølgen treffer kommunene med full kraft, og behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig i årene som kommer. I Nordre Follo tas utfordringen på alvor. Sammen med Atea har kommunen tatt i bruk en AI-drevet innsiktsløsning som styrker kvaliteten i tjenestene og gir bedre oversikt, tidligere varsling og smartere bruk av ressurser.

Løsningen analyserer store mengder data fra pasientjournaler, sensorer, trygghetsalarmer og medisinske målinger for å oppdage endringer i helsetilstand og varsle om risiko, som for eksempel dehydrering, smerte eller behov for endret medisinering, for å nevne noe. Dette er ikke bare en gevinst for kommunenes ressursbruk, men også for kvaliteten på tjenestene de leverer til innbyggerne, med bedre oppfølging av sykdom og helsetilstand.  

- Vi er stolte over det tette AI-samarbeidet vi har med Nordre Follo kommune, som virkelig går foran og viser vei. Det unike her er kombinasjonen av avansert språkteknologi og prediktive algoritmer tilpasset norske forhold. Dette gjør det mulig å se sammenhenger i små endringer og observasjoner over tid, som ellers er vanskelige å fange opp i en hektisk hverdag. Løsningen gir trygghet, ivaretar personvern og leverer dokumenterte resultater. Dette mener vi er fremtidens måte å styrke helse- og omsorgstjenesten på, sier Øyvind Rusten, forretningsutvikler e-helse i Atea. 

AI som støtteverktøy 

I 2022 inngikk Nordre Follo og Atea et samarbeid for å styrke velferdstjenesten i kommunen. De fikk på plass velferdsteknologi og en plattform som samler data fra sensorer i hjem og på institusjon. Plattformen ga kommunen store mengder informasjon om pasientene, men i starten manglet en plan for hvordan disse dataene kunne brukes.  
 
Spørsmålet ble tydelig: Hvordan kan vi bruke data til forebyggende tiltak som frigjør kapasitet og gir innbyggerne mulighet til å bo hjemme lengst mulig? 

Løsningen ble Gillie, en prediksjons- og innsiktsplattform som kommunen implementerte sammen med Atea. Den kobles til eksisterende datakilder og gir helsepersonell sanntidsoppdateringer og tidlig innsikt i risiko, slik at de kan ta bedre beslutninger. Verktøyet tar ingen automatiserte avgjørelser. Det gir helsepersonell støtte og oversikt, ikke styring.  
 
- Når vi logger inn og ser dashboardene, gir det umiddelbart mening. Informasjonen oppleves som faglig riktig, og det gjør at løsningen tas godt imot av de ansatte. Den er enkel å bruke på et grunnleggende nivå, samtidig som den gir rom for mer avansert bruk over tid, sier Audun Wigdel, leder for e-helseteamet i Nordre Follo.  

Dashboardet gir rask oversikt og detaljert innsikt på individnivå, og brukes både i daglig oppfølging og til administrativ ressursstyring.  

Bedre omsorg og samfunnseffekt 

Prosjektet startet med en pilot ved årsskiftet 2023/24 og viste tidlig effekt. Risiko oppdages tidlig, noe som gir færre akutte innleggelser og mindre behov for legetilsyn. Det gir bedre livskvalitet og reduserer belastningen på helsetjenesten. 

- Når vi sammenligner avdelinger som har brukt Gillie-løsningen med andre avdelinger, ser vi at de har færre tilfeller hvor pasienter må akuttinnlegges eller ha tilsyn av lege. Pasienter blir smertelindret tidligere i avdelinger som bruker løsningen, og det er en stor kvalitetsgevinst, med store følgeeffekter, sier Wigdel.   

Forebygging, inkludering og nye arbeidsformer 

Som en del av prosjektet har Nordre Follo utforsket nye måter å organisere oppfølging og ressursbruk på. Når Gillie varsler om tidlige tegn på at noe kan forverres, brukes dette som støtte for å vurdere hvilket nivå av oppfølging som faktisk er nødvendig. Det er alltid helsepersonell som tar den endelige faglige vurderingen. 

Våren 2025 gjorde kommunen et fremtidsforsøk for å se hvordan slike varsler kan oppdage behov for hjelp så tidlig at man kan sette inn tiltak før det krever helsefaglig innsats. Det kan være støtte til aktivitet, struktur i hverdagen eller annen oppfølging som ikke krever helsepersonell, men som likevel kan gjøre stor forskjell. 

Dette knyttes til kommunens arbeid med arbeidsinkludering, «jobbfabrikken», der enkle oppgaver utføres av personer uten helsefaglig bakgrunn, mens helsepersonell følger opp mer komplekse behov. Slik brukes kompetansen smartere og tiden frigjøres der behovet er størst. 

– Summen av dette er bedre oppfølging for brukerne, mer effektiv ressursbruk og nye muligheter for arbeidsinkludering, samtidig som vi styrker grunnlaget for en bærekraftig helsetjeneste i årene som kommer, sier Wigdel. 

Nordre Follo jobber nå med hvordan løsningen skal innføres i hele kommunen. I 2026 tas løsningen i bruk i hele hjemmetjenesten og ved alle institusjoner, med rundt 1 500 brukere. Kommunen vurderer også å utvide samarbeidet til blant annet fastleger og farmasøyter.