Vi kan glass, men hva kan vi bruke det til?

Av og til kommer det ny teknologi som overraskende erstatter det etablerte, som endrer bruksmønster, som endrer virksomheter, bransjer, ja – hele samfunn.

Corning Glass works ble etablert på midten av 1800-tallet. Det er et av de selskapene i verden som tar ut flest patenter. Du har kanskje ikke hørt om dem, men på 60-tallet var de verdens største leverandør av kokekar og ildfaste former i glass. De kalles Pyrex i Norge.

Muligens inspirert av det amerikanske «can do»-stemningen i etterkrigsårene og romfartsprogrammet, ga CEO-en tre av sine ingeniører ett år og ubegrenset budsjett for å finne ut hva de skulle leve av i fremtiden. Høsten 1970 kommer de tilbake med noe som ser ut som et hårstrå. De har funnet opp fiber. Fiber som de fortsatt eier alle patenter på. Det går ikke et sekund noen sted i verden hvor det ikke går signaler på deres teknologi. Snakk om å sikre fremtiden.

I 2007 gjør de det igjen. De fleste av oss har hatt det eller har det på smarttelefonen. De tar patent på gorillaglass, touch-glasset på den første iPhone-en.

Utviklingen av lyspæren var ikke et resultat av kontinuerlig utvikling av stearinlyset. Lyspæren var derimot et innovativt resultat av ny teknologi (strøm) og en forståelse av behovet (lys). Her ligger mye av kjernen for innovasjon: Å forstå et behov, løst på en mer effektiv måte med hjelp av teknologi. Innovasjon kan også komme fra endringer i rammevilkår. Et sterkere fokus på miljø har resultert i både sparepærer og LED-lys, men kanskje de mest spennende nyvinningene – lyspærer som kan skifte stemning – er utviklet fordi at teknologien tillater det.

Innovasjoner som dette kalles disruptive technology.

Fenomenet er ikke noe nytt, det er minst like gammelt som hjulet. Oppdagelsen av damp som energikilde mot slutten av 1700-tallet kaller vi den første industrielle revolusjon, strøm veltet siden om på samfunnet på nytt under den andre. IT-bransjen spede skritt på slutten av 60-tallet markerte starten på den tredje industrielle revolusjon.

Nå er vi i starten på den fjerde og den kalles digitalisering, eller Industri 4.0. Vi ser utviklingen overalt. Det finnes stortingsmeldinger. Næringsorganisasjonen Virke snakker om det, og NHO advarer sine medlemmer om konsekvensene ved endringsvegring. I alle bransjer og virksomheter utfordrer ledelsen IT-avdelingen til å skape mer verdi til forretningen. Fordelen for IT-avdelingen er at fjorårets ofte uleste IT-strategi endrer navn til digitaliseringsstrategi og nå leses med stor interesse.

Det som er spennende er at alle selskap jeg har snakket med som har gjennomført digitaliseringsprosjekter, sier at de blir ikke færre folk, men at mange ansatte får nye og mer verdiskapende oppgaver. Sjeldent har endringsevne vært viktigere og for oss som ledere handler det om å få med oss våre ansatte. Vi ledere må slutte å tenke at verdiskapningen skjer i det etablerte hierarkiet.

Vi må frigjøre våre ansattes, våre kunders (de ønsker oss faktisk vel), våre leverandørers og partneres kreativitet, oppfinnsomhet og deres kunnskap om behov for å legge til rette for innovasjonen som sikrer økt produktivitet.

Stol på dine ansattes kunnskap og ferdigheter:

• La de selv velge de verktøyene de er mest fortrolig med
• Dyrk en informasjons- og delingskultur
• Bygg en infrastruktur som tar høyde for det som kommer, uansett type enhet
• Samle data som gir deg mulighet til å fatte kognitive beslutninger
• Velg skalerbare prosjektrom
• Sørg for at de ansatte kan jobbe hvor som helst fra
• Anerkjenn at «kontoret» er først og fremst en kulturarena
• Sett ut forvaltning av ikke-strategiske oppgaver fra IT-avdelingen til en ekstern leverandør
• Ta i bruk ny teknologi raskt, våg å feile og du vil oppleve:
  • Økt produktivitet
  • At nye medarbeidere blir tiltrukket din virksomhet
  • Større innovasjon
  • Bedre bunnlinje

Fiber og gorillaglass er bare to av mange hundre patenter som har skapt nye forretninger, nye forretningsprosesser og endret vår måte å jobbe, leve og leke på. Alt har utspring i samme enkle idé:

Vi kan glass. Men hva kan vi bruke det til?

En av de få sikre tingene vi kan si om fremtiden er at så lenge vi ikke vet for sikkert, så er kanskje fantasi den viktigste kunnskapen vi har, og det er den vi må dyrke i vår egen organisasjon.