26-08-2021

Velferd bygget på data

Under Arendalsuka 2021 deltok vi i debatten om hvordan data og maskinlæring kan brukes i utviklingen av velferdstilbudet i Norge.

Eldre mann sitter med ipad og kaffekopp

Vi står foran et paradigmeskifte innen eldreomsorg 

Eldrebølgen vi står overfor innebærer et økende behov for omsorgstjenester fremover. Velferd bygget på data vil kunne gi innbyggerne i landet vårt et bedre velferdstilbud, der tjenestene går fra å være reaktive til å bli proaktive. Data kan brukes til alt fra å forebygge hendelser og sykdommer til å sikre at vi utnytter ressursene bedre. Å utnytte disse mulighetene vil også være avgjørende for en bærekraftig økonomi i kommunene fremover.  

Velferdsteknologi i kommune-Norge 

Teknologi blir avgjørende for å sikre velferdstjenester i kommunene fremover og et bærekraftig samfunn, men det krever andre teknologier enn det som er i dag. Vi må snu tjenesten fra å være «reaktiv og alarmstyrt» til å bli «proaktiv og forebyggende». Dette må baseres på bruk av data for å få informasjon om brukere og hvem som trenger de «varme hendene», basert på analyse av adferd og endringer av adferd. Data som kommer fra velferdsteknologi, men også data som kommer fra informasjon i bolig (vannforbruk, strømforbruk, smarthus, søppelkontainer, TV-vaner, nettbruk etc.) og data fra andre kilder i kommunen. Kommunene må tilrettelegge for deling av data på tvers av sektorer, men også kunne utveksle data med spesialisthelsetjenesten. 

Det har skjedd mye med teknologien på sykehjemmene, men i de tusen hjem er det fremdeles trygghetsalarmer som benyttes. Kunstig intelligens med blant annet beslutningsstøtte, sensorer og påkobling av algoritmer for å være mer proaktive, er ikke tatt i bruk enda og her ligger det store muligheten videre. For å kunne lykkes i dette arbeidet, vil faktorer som samarbeid være viktig. Vi er avhengig av et samarbeid mellom fagmiljøer innen helse, teknologi og forskning, samt næringsliv og akademia. Det er også viktig at kommunene samarbeider på tvers i form av datadeling. For å sikre en helhetlig langsiktig plan fremover, må det være nasjonale retningslinjer for velferdsteknologi og satsing på teknologikompetanse.

Tilrettelegging av data vil bli enda viktigere  

Eldrebølgen kommer raskt på kommunene, og det må settes større fokus på initiativer og bevisstgjøring for at kommunene skal anskaffe «forebyggende velferd». Det er en forutsetning at det legges til rette for at data og forståelse av data i kommunene blir viktig. Det bør stilles krav om at data skal lagres og deles i kommunene, og at deling av data blir mulig. Dette forutsetter også at kommunene begynner å se sammenhenger mellom sektorene i kommunen og anskaffer løsninger som ikke er silo-baserte, men som dekker behovene i hele kommunen. 

Hvis vi ser på eksempel fra Sverige, er det estimert at fall blant eldre har en kostnad på 14 milliarder i året. Det er nå satt i gang økonomiske initiativ for at kommunene skal investere i teknologi og prosesser som forebygger fall. Her vil data om adferd i kombinert med elektronisk pasientjournal-data være avgjørende for å kunne forutse risiko og dermed kunne forebygge. 

Sykepleierne kan ikke erstattes, men noen funksjoner kan erstattes. For å avlaste hjemmetjenesten er det behov for digitale løsninger, noe som haster. Vi står foran en alvorlig situasjon. Hvis vi ikke finner flere digitale løsninger, vil vi mangle 28.000 helsearbeidere om 30 år. Det er på tide å ta grep og utnytte teknologiens muligheter.  

Fakta
  • 600 000 av oss har ikke digital kompetanse  
  • 80 % på sykehjem er kvinner   
  • 2 % med demens i 2020, 4 % i 2050 (også andre nevrologiske sykdommer som parkinsons vil øke)  
  • Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS)  
  • Hjemmeboende med demens: 74 % har teknologi hjemme, men mye er skrot, 0,3 % har sensor, kun 30 % kan bruke telefon  
  • 68 % av hjemmeboende personer med demens har trygghetsalarm, av disse er 69 % ikke i bruk  

    Kilde: Kompetanse Norge Rapport fra Universitetet i Bergen og Statistisk sentralbyrå (SSB)