Uferdige studenter kan ikke redde oss

Det er naivt å tro at de nyutdannede skal komme og redde oss fra den digitale kompetansekrisen vi befinner oss i, arbeidsgivere er nødt til å investere i eksisterende arbeidskraft for å redusere kompetansegapet.

Det er ingen tvil om at omstilling, endring og kompetansebygging var noen av de mest frekventerte ordene denne Arendalsuka. Både næringslivet, interesseorganisasjoner og offentlig sektor legger vekt på å utvikle digital kompetanse for å skape et konkurransedyktig Norge. Det haster, og vi skulle helst gjort det i går, hadde vi bare visst hvordan.

Tall fra Siemens digitale temperaturmåler, lansert under Arendalsuka, viser en naivitet hos norske organisasjoner om hvor de skal få tak i den sårt trengte digitale kompetansen. En av to svarte at mangel på digital kompetanse var det største hinderet for økt digitalisering og konkurransekraft. 40 prosent ville hente denne kompetansen utenfor selskapet via ny rekruttering og 49 prosent av selskapene hadde ingen plan for videreutvikling av ny kompetanse hos eksisterende ansatte. Med andre ord, vi er ikke villige til å investere i eksisterende ansatte, og håper å hente den digitale kompetansen eksternt, men næringslivet vet reelt sett ikke hva slags kompetanse vi ser etter når vi skal ut og hente nettopp, digital kompetanse.

Det har aldri vært noen som har kunnet spå med sikkerhet hva slags fremtidskompetanse vi trenger. Forskjellen fra nå og tidligere er at utviklingen går betydelig raskere enn før, og vi merker ikke sceneskiftet bare mellom generasjoner, men også blant de ferskeste studentkullene.

Men, vi vet at det er noen teknologier vi er nødt til å lære oss mer om – og det nå. Med kunstig Intelligens, blockchain og koding, skal vi sikre at også Norge henger med på den teknologiske utviklingen. En ingeniør med doktorgrad i kunstig intelligens har en markedsverdi i Silicon Valley på 2,5 millioner USD, sa administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, denne uken. Ganget med antallet vi har bruk for i Norge, sier det seg selv at de færreste i Norge har råd til denne kompetansen.

De pressende tallene gjør at det hersker en økt grad av utålmodighet. Samtidig er det manko på IKT-studieplasser og to tredjedeler av i alt 4000 søkere til IKT-studier, fikk ikke plass på studiet i 2018. Få gjennomfører studiet på normert tid. Administrerende direktør i IKT-Norge, Heidi Austlid, ytret bekymret for manglende studieplasser, men ser samtidig behovet for å kvalitetssikre studiet – har vi tid til å vente? Næringslivet har åpenbart ikke tid da mye av grunn til den lave gjennomføringsgraden er at næringslivet henter ut studentene før de er ferdige. 

Norge har ikke tid til å vente på studentene

For å sikre økt digital forståelse og kompetanse i norsk næringsliv, må vi øke antall studieplasser på IKT-studiet og la studentene få fullføre graden sin. Samtidig har vi ikke tid til å sitte å vente på at IKT-studentene skal redde oss fra den digitale kompetanse krisen. Her ligger det et stort ansvar hos arbeidsgiver for å legge til rette for at eksisterende arbeidstakere får tid og insentiver til å kontinuerlig bygge ny digital kompetanse. I flere tiår har det vært kamp om de klokeste hodene, men ett klokt hode kan ikke se alle det store bildet fra alle vinkler, og det er ikke tid til å gå rundt. I den nye tiden er det først og fremst de som kan jobbe på lag og dele av sin kunnskap som har det største potensialet.