«Han døde dessverre, men pasientjournalen hans var i hvert fall sikker!»
Skal vi lykkes med å forbedre samfunnet ved å ta i bruk alt det fantastiske teknologien kan gi oss, må sikkerhet være en del av grunnmuren.
Sikkerhet er for meg garantisten for at vi skal kunne ha tillit til at løsningene kommer til å fungere slik de skal, når vi trenger dem. Samtidig står de fleste av oss - som innbyggere og brukere av teknologi, som passive tilskuere til hvordan vi stadig tar i bruk mer teknologi i alle sektorer og bransjer. Vi er i endring, og endringer skremmer de fleste av oss. Det har det alltid gjort. Likevel går verden fremover, selv om noen liker å diskutere om det egentlig gjør det. Noen føler at endringene blir dyttet ned i halsen på dem, endringer de ikke har bedt om, eller opplever at de trenger. Endringer som oppleves som mer til hinder enn til nytte. For alt var så mye bedre før; tryggere og sikrere. Eller var det virkelig det?
Jeg skal ikke forsøke å svare på alt dette, men ønsker å bruke spalteplassen til å minne om hva sikkerhet skal gjøre for oss. Det skal selvsagt gjøre oss sikrere, men til hvilken pris? Skal sikkerhet hindre endring? Stanse all utvikling? Nei! Selvsagt skal det ikke det. Men samtidig har vi som arbeider med sikkerhet en liten tendens til å glemme at vi skal bidra til noe som er større enn sikkerhet i seg selv.
”Jeg heier på alle nye løsninger som kan forbedre livene våre. Ikke ukritisk, men jeg velger likevel bort frykten for alt som kan gå galt til fordel for alt som kan gå bra.”
Før sommerferien i år stilte vi i NSM spørsmålet om vi digitaliserer over fartsgrensen? Det enkle svare er ja. Sannheten er likevel at verden ikke kommer til å stoppe opp for det. Uansett hvor mye vi vil eller skulle ønske det.
I september meldte Helse-Nord i en pressemelding at deres pasienter nå kan lese sin pasientjournal på nett.
– Vi ser nå pasienter på sykesengen som leser sin egen journal på mobilen. Når legen returnerer til dem dagen etterpå, har de lest alle notatene til legen, undersøkt sin egen diagnose og behandling, og er mye bedre informert, sier Vegard Jørgensen, seniorrådgiver i Helse Nord IKT, i pressemeldingen.
I følge helseforetaket har sikkerheten i løsningen stått sentralt og vi i NSM har bidratt til at dette har blitt en løsning som er godt sikret. Jeg er likevel overbevist om at det er mange der ute som er skeptisk til dette fremskrittet som det faktisk er. En del av meg kan forstå den skepsisen. Ingen vet bedre enn sikkerhetsfolk at ingenting er 100% er sikkert. Men er det den tanken som skal styre?
”Skal vi tørre å ta sjansen på at ny teknologi og nye måter å bruke teknologien på kommer til å forbedre mine sjanser som pasient?”
For å holde meg til helsevesenet som et eksempel, så er spørsmålet om hva som virkelig betyr noe for oss som brukere av det norske helsevesen. Er det frykten for risikoen for at uvedkommende kan se mine helseopplysninger som skal styre implementeringen av nye teknologiske løsninger, eller skal vi tørre å ta sjansen på at ny teknologi og nye måter å bruke teknologien på kommer til å forbedre mine sjanser som pasient?
Det er her jeg kommer til overskriften i blogginnlegget mitt. «Han døde dessverre, men pasientjournalen hans var i hvert fall sikker». Det er en overskrift jeg neppe kommer til å ha på min gravstøtte. Jeg heier på alle nye løsninger som kan forbedre livene våre. Ikke ukritisk, men jeg velger likevel bort frykten for alt som kan gå galt til fordel for alt som kan gå bra.
”Gammeldags sikkerhetstankegang kan fort bli sikkerhetens verste fiende dersom vi ikke tar konsekvensene at verden er i konstant utvikling.”
Et av de største spørsmålene vi sikkerhetsfolk står ovenfor, er å finne en balanse mellom behovet for sikkerhet og personvern, samtidig som vi kan legge til rette for å ta i bruk alle de fantastiske mulighetene som teknologien gir oss.
Samtidig må sikkerhetsarbeidet også ta høyde for at teknologien og samfunnsutviklingen endrer forutsetningene for hvordan vi må sikre det som bør sikres. Gammeldags sikkerhetstankegang kan fort bli sikkerhetens verste fiende dersom vi ikke tar konsekvensene at verden er i konstant utvikling.
