Er du en kikker eller blotter?

På jobb reiser jeg mye. Når man reiser mye står man selvfølgelig i konstant fare for å få frastjålet eller miste PC-en på et eller annet vis.

I dag reiser stadig flere og flere kollektivt. Helt fantastisk med hensyn til å miljøet og så lenge myndighetene fortsetter å tilrettelegge forholdene, vil veksten bare øke.

Men, gjør kollektivtransport mange passasjerer utsatt for digital blotting?

Kaster du et blikk og således blir en digital kikker?

De fleste ser vel bort når de får øye på noe de ikke burde sett, om det er den lekre nabokona gjennom stuevinduet eller en PC som står forlatt uten skjermlåsen på.

Eller, gjør du egentlig det? Det er jo helt innenfor å smuglese nyheter i papiraviser over skulderen på sidemannen, både på trikker, tog, fly, eller ferger. Det hender også at aviseieren tilbyr deg blekka når vedkommende skal av. Ja takk, sier jeg. En hyggelig anerkjennelse på at åpen smugkikking er greit.

Men, hva med de gangene du blir eksponert for en som sitter ved siden av deg med skjermen åpen? Leser vedkommendes nyheter, film, epost eller interne dokumenter?
Tenker du noen gang på hvem som sitter ved siden av deg?

Personlig har jeg så liten plass med mine røslige 193 cm og 112 kg at jeg foretrekker å se filmer på en iPad Mini når jeg reiser, men det slår meg ofte at jeg lett kan få med meg tekst og innhold på skjermer rundt meg.

Sikkerhetsnivå: Hemmelig

Jeg tok opp problematikken med min kollega Lars Tøsse, ansvarlig for Ateas Attach-avdelingen som har alle de effektene (gadgets) vi alle elsker.

Jeg beskrev tematikken og han ga meg et helt konkret selvopplevd eksempel han «løste» i etterkant:

For noen måneder siden ble jeg en ufrivillig kikker. Nå ruller du sikkert med øynene og sier, er det ikke bare å se bort da, og det er det jo selvfølgelig.

Men… Det satt en dame skrått på flyseteraden foran meg, som ga meg utmerket innsyn til PC-en hennes – der hun først leste litt avis – som fanget min interesse (jeg hadde PC-en min i hattehyllen) og kjedet meg litt, da hun plutselig dro opp et dokument der det sto HEMMELIG på toppen og under strategiplaner for XXX.

Jeg ønsker ikke si navnet, men bedriften er stor og anerkjent.

Lettere forstyrret tenkte jeg at hun måtte skjønne bedre enn å sitte med et slikt dokument på et trangt fly, men damen brukte den neste halvtimen på å korrekturlese og tilpasse teksten. Jeg skal innrømme at jeg så bort etter å ha sett de tre øverste linjene, som Atea-ansatt er jeg opplært i etikk og jeg forholdt meg til denne.

Det neste som skjedde er at flyet landet, og jeg ble stående ved siden av henne å vente på bagasjen. Jeg klarte ikke holde meg, og sa – lykke til med møtet og strategiplanen – damen ble sprutrød.

Jeg strakk hånden frem, presenterte meg og hvor jeg jobbet, og sa jeg så overskriften, men så bort, som sant var. Men jeg sa også at jeg gjerne ville gi henne et tips, noe hun først vurderte om hun ville høre eller fike til meg. Heldigvis hørte hun. Jeg sa, du er sannsynligvis ikke klar over det, men det finnes løsninger som forhindrer folk å se skjermen din fra siden uten at dette påvirker ditt skjermbilde. Jeg lovet å sende henne en prøve, noe jeg gjorde uka etter og glemte egentlig hele situasjonen, inntil jeg seks uker etterpå mottok en bestilling på 150 stykk innsynsfilter til hennes bedrifts utvidede ledergruppe.

Jeg smiler av Tøsses innlevelse i historien.

Det du sier er at man ikke trenger å være en digital blotter eller ufrivillig digital kikker?

– Det finnes faktisk gode løsninger for dette og billig er det også.

Nå skal jeg legge til at det er noe tid siden jeg synset med Tøsse og han har siden sponset alle i sikkerhetsavdelingen i Atea med innsynsfilter.

Stor takk til Tøsse og Attach-gjengen og ikke minst Port Designs som bisto i bakkant.

Nå om dagen blir filtrene brukt flittig. Det er Ateas Sikkerhetsdager og vi er en stor gjeng fra Datatilsynet, Cisco, Trend Micro, IBM, Check Point som besøker 16 byer fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør.

Inntil skrivelysten tar meg igjen,

@TTmmernes