2021-06-21

Bruker blokkjedeteknologi for å hindre matsvindel

Helsingborg kommune ønsker bedre kontroll over råvarene og matsikkerhet, og går sammen med teknologiselskapet Atea for å spore torsken fra fangst i havet til tallerken.

Helsingborg kommune kjøper hvert år inn 3000 tonn mat til over 80 millioner kroner til sine skoler og eldresentre. For kommunen er det viktig å få større kontroll på hvor råvarene har vært og hva de serverer til sine innbyggere. 

– Det er en stor utfordring å få et bedre innblikk i råvarene som serveres i kommunen. Til tross for at vi og våre leverandører har gjort det beste ut fra forholdene, har vi vurdert hvordan vi kan gjøre mer. Da vi hørte at blokkjedeteknologi kan hjelpe oss med å ta større ansvar, startet vi umiddelbart et pilotprosjekt for å spore reisen til torsken vi kjøper inn, sier Linda Bjarle i Helsingborg kommune.

Sammen med Atea skal Helsingborg kommune benytte seg av blokkjedeteknologien som er basert på IBMs blockchain-plattform. Med i samarbeidet er også Norwegian Seafood Trust, Menigo og Norges Råfisklag.

Et enormt globalt problem

Matsvindel er et enormt problem på verdensbasis og det svindles for flere milliarder i året. For noe få år siden dokumenterte den franske TV-kanalen France5 hvordan fisken som blir fisket langs norskekysten blir sendt 15.000 kilometer til Kina, pumpes med vann og sendes tilbake til fiskedisken i europeiske land. Dette ønsker nå Helsingborg kommune å sikre seg mot.

Ferdig filetert torsk.foto

Ferdig filetert torsk. Foto: Norges Råfisklag

Mye av torsken vi kjøper i dag har hatt en lang reise fra hav til bord. Det fiskes i stor grad i Nord-Norge, men sendes deretter helt til Kina for å fileteres Det er en reise på rundt 80 dager der vi vet lite om hva som skjer med råvarene våre. Denne teknologien gjør det mulig å sikre at torsken vi mottar er trygg, fisket lovlig og er transportert klimavennlig, forteller Bjarle.

Fra havet til tallerken

Blokkjedeteknologien gjør det mulig å få sikker informasjon om når torsken ble fisket, hva den ble foret med og på hvilket fiskemottak den ble filetert. Dette lagres i en blokkjede som følger fisken hele veien og som det ikke er mulig å tukle med. Informasjonen hentes ut med QR-kode som kan skannes med et enkelt mobilkamera.

– Vi ser en raskt voksende utvikling hvor flere ønsker å kjøpe mat som de kjenner opprinnelsen til og som gir trygghet for at den ikke er tuklet med når den ligger på matfatet. Jeg synes det er fantastisk at Helsingborg kommune ønsker å sikre sine innbyggere en tryggere og mer bærekraftig tallerken. Her kan norske kommuner også la seg inspirere, sier Michael Jacobs, adm. dir. i Atea.

Michael Jacobs i Atea.foto

Michael Jacobs, adm. dir. i Atea håper flere kommuner vil ta i bruk blokkjedeteknologi.

Over 80 prosent av klimafotavtrykket skjer i produksjonsfasen til matvarene våre. Direktoratet som setter rammer for offentlig anskaffelser i Norge, er tydelige på at det må stilles krav til blant annet sosialt ansvarlig produksjon og en meny som gir lavest mulig klimaskader.

– Rene og miljøvennlig matvarer er et krav som stadig blir viktigere. Også for kommuner og offentlige innkjøpere som gjør innkjøp for milliarder årlig. Med blokkjedeteknologi kan vi dokumentere bærekraften i produksjonen, forteller Jacobs.

God dokumentasjon gjennom verdikjeden

For Norges Råfisklag, som selger torsken på vegne av fiskerne og er med på prosjektet, er bærekraft et grunnleggende prinsipp.
Vi ønsker å legge til rette for at fisk og skalldyr fra norske fiskerier har god dokumentasjon gjennom verdikjeden, for å sikre at sluttkunden er trygg på at de kjøper bærekraftige produkter. Dette vil også gjøre norsk fisk og skalldyr mer foretrukket i markedet i konkurranse med tilbydere av lignede produkter, sier Charles Aas, avdelingsdirektør for omsetning i Norges Råfisklag.