2018-12-22

中国: Kina – Fra utviklingsland til markedsleder

Når kostnadsprisene presses nedover og verdens konsumenter stadig ønsker flere varer er det arbeiderne på Kinas fabrikker som merker det først. Jevnlige kontroll av fabrikker er livsviktig for at etiske hensyn blir ivaretatt.

Tine Venås Kjeldsen Rådgiver kommunikasjon og samfunnsansvar
Bilde: Tine Venås Kjeldsen

Siden 70-tallets spede forsøk på innføring av kinesisk markedsøkonomi, har en tilsynelatende utømmelig arbeidskapasitet og lave produksjonskostnader gjort midtens rike til verdens største vareprodusent. På få tiår har Kina gått fra å være en sovende drage til å igjen posisjonere seg som en supermakt. Men, prisen kommer med en tilleggskostnad vi som forbrukere sjeldent ser eller tenker over.

Kinesiske fabrikker har vært notorisk kjent for betydelige brudd på menneskerettigheter som lange arbeidstider, farlige og ubeskyttet omgang med maskiner og kjemikalier og dårlige lønninger. Fabrikker har gjort miljøskader som aldri vil kunne snues tilbake og Beijings “smog” har blitt sammenlignet med Manchesters byluft under den industrielle revolusjon.

Tøft arbeiderliv

Sosiale faktorer som ettbarnspolitikk (nå utvidet til tobarnspolitikk) har lagt et enormt press på unge kinesere som forventes å alene ta vare på sine foreldre. Det manglende velferdsystemet  og betydelige geografiske inntektsulikheter gjør at Kina har nesten 300 millioner interne arbeidsmigranter (2017).

Det kinesiske lovverket er fortsatt ikke tilpasset denne folkeforflyttingen. Særlig gjelder dette statens folkeregistering, hukou. Registrert geografisk tilknytning bestemmer hvor du har rett til utdanning, helsehjelp og de fleste andre sosiale goder. Det er vanskelig å få hukou fra Kinas største, og mest moderne storbyer, og de fleste migrantarbeidere er derfor tvunget til å vente med å stifte familie, eller reise fra sine små for å kunne tjene nok penger til familien. Hele 69 millioner kinesiske barn vokser opp uten foreldrene sine på grunn av migrasjon, i følge UNICEF.

Den kinesiske drømmen

En kinesisk fabrikk kan ha flere hundre tusen ansatte. De aller fleste bor, jobber og kjøper alt de trenger innenfor fabrikkområdet, som et eget samfunn. Mange arbeidere «shopper» jobber, og i de fleste tilfeller er utskiftningsratene på fabrikkene er høye og karrierestigene bratte. Det kan være at de ønsker en ekstra ferieuke under landets største høytid, kinesisk nyttår – som for mange er årets eneste lange ferie, eller at de får tips om en annen, bedre stilling. Noen tar også kveldskurs i kanskje engelsk eller økonomi for å skaffe seg bedre betaling.*

Allikevel, en fabrikkjobb betyr først og fremst muligheter for fattige kinesere. Utenfor storbyene er Kina fortsatt et utviklingsland og en jobb bidrar til å løfte hele familier ut av generasjoner med dyp fattigdom. Statistikken er heller ikke bare dyster, og særlig siden de første fabrikkhistoriene om bekymringsfulle forhold sjokkerte vesten på 90-tallet, har situasjonen bedret seg for mange. Både staten selv og utenlandske investorer stiller strenge krav til fabrikkeiere. Lønninger har økt og både utenlandske og lokale fabrikkeiere har også i (riktignok i varierende grad) sett verdien i å skape bedre vilkår for ansatte. For å oppnå dette, må vi, som distributør, holde jevnlig dialog med produsenter, transparens i alle ledd er avgjørende.  

På besøk til Dell EMCs fabrikker

I november 2018 ble jeg invitert av Dell EMC på fabrikkbesøk i Kina. Formålet med fabrikkbesøket var at jeg skulle få et innblikk i hvordan arbeidssituasjonen er for han eller hun som lager maskinene vi i Atea selger hver dag. For markedsmakt betyr også at store teknologiprodusenter sitter med de riktige forutsetningene til å skape forskjell ved å stille etiske krav. Dell EMC jobber jevnlig med å etterse at arbeidere som jobber for å produsere både hele maskiner og deler til Dell-maskiner jobber under vilkår som svarer til internasjonale standarder både med hensyn til sosiale, miljømessige og etiske forhold. De setter også opp lokale privatskoler til barn av ansatte og samarbeider med lokale organisasjoner for å utbedre tilbud utover bedriftshelsetjenester og deltidstudier.

Transparens i verdikjeden er det viktigste bidraget inn mot en mer rettferdig produksjonsprosess. Jeg fikk være med Dell EMC til produksjonslinjen på to fabrikker i Suzhou, utenfor Shanghai. Jeg møtte fabrikkarbeidere, ledere og fikk også føle litt på hvordan det er å leve på en så stor fabrikk. Erfaringene mine fra turen vil jeg dele med deg de neste ukene.

欢迎观临 og velkommen med på reisen!

*Dette er godt skildret i boken Factory Girls av Leslie T. Chang.