Laddar meny

- Velferdsteknologi er etikk og samfunnsholdninger

Reportasje 2017-10-20
– Vi trenger ikke bare varme hender, men også kloke hoder, for de er en del av innovasjonen. Varme hender for de eldre handler om holdninger, sier Tone Bye, rådgiver i Pensjonistforbundet.
Tine Venås
Journalist

– Når du er pensjonist skal du få lov til å bidra til og være en viktig bidragsyter i samfunnet. Trenger du en trygghetsalarm for å få det til, så skal du få det.

Tone Bye holder kurs og foredrag over hele landet til pensjonister, kommunalt ansatte, politikere og pårørende. Det handler om tilretteleggingmulighetene eldre har i dag for å kunne bo lenger hjemme og ta styring i eget liv. Alle få vite om velferdsteknologi.

– Jeg har to hjertesaker: velferdsteknologi og aktivitetssentre. Holder vi de eldre friske lenger, gir vi økt mestringsfølelse og vi kan bruke mer penger til omsorgsboligene som virkelig trenger det.

Bye sier det er et offentlig ansvar at folk får økt kompetanse innen IT og velferdsteknologi, og at det er en forutsetning for å kunne bo lenger i eget hjem. Det er god samfunnsøkonomi og bra for den enkelte.

– Pensjonistforbundet mener at det offentlige må investere i økt kompetanse, fordi det jo er det offentlige som sitter igjen med regningen uansett, når det blir «for mange» på institusjon som med enkle tiltak egentlig kunne mottatt omsorg i egne hjem.

Ønsker en standardisert plattform

Rapporten Innovasjon i omsorg gjør at Norge nå står midt i et paradigmeskifte, fortsetter Bye:

– Vi skal endre hele eldreomsorgen i Norge, vi skal utnytte ressursene hos de eldre. De skal ikke bare være svake og utdaterte omsorgstrengende. Å ta bort ressursene til folk, det er ingen tjent med.

I Helsedirektoratets Omsorgsplan for 2020 står det at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene. Fortsatt er de ledende kommunene for velferdsteknologi i utprøvingsfaser. Det viktigste er å få en standardisert plattform, mener Bye.

– En felles plattform for å sikre at utstyr og informasjonen blir tilgjengelig og tilnærmelig. Samtidig kan vi også få ned prisene, slik at vi kan spre tilbudet til mange, og kommunen ser det som en investering og ikke bare en utgift.

En felles plattform betyr også at utstyret kan snakke sammen, virker sammen, og, ved behov, bygges på der det er behov for å utvide tilbudet man allerede har. En person med nedsatt hørsel, trenger kanskje først et høreapparat, om personen etter hvert begynner miste hukommelsen, kan apparatet kobles til eksempelvis komfyrvakten eller en pilledispenser.

Passiv tilnærming

Bye bruker den fiktive personen Karl som eksempel og ramser opp to mulige scenarioer:

  1. Karl blir boende hjemme, faller aldri i trappen, og har det bra.
  2. Karl bor hjemme til han faller i trappen og brekker for eksempel lårhalsen. Da får han plass på sykehjem, eller masse gode hjemmetjenester. Det gjør han passivisert og avhengig av hjelp videre.

– Uavhengig av hvilket scenario burde Karl allerede som et forebyggende tiltak, fått risikosikret hjemmet, slik at ikke kan skade seg eller kan klare seg selv når han gjør det.

Risikosikring hjemme er viktig, får han hjelpemidlene som gjør at han klarer seg selv og hjelp til å komme seg på aktivitetssenteret

– Hvor tror du mulighetene hans er størst for å komme seg tilbake til samfunnslivet? På aktivitetssenteret vil vi engasjere de eldre med programmene de selv vil på som jazzkafeer, foredrag og vinsmaking, det får vi til med fokus på rehabilitering.

Slutt med de varme hendene

– Vi snakker om at hjemmehjelpen skal få tid til å møte brukerne. Slik det er nå, kommer mange inn med skoene på, gjør sårstell og hjelper til med å varme opp ferdiglaget mat.

Så sier Bye noe hun vet er kontroversielt: De varme hendene er en myte, de er blitt klamme for lenge siden. Hun utdyper at hjemmehjelpen ikke rekker ta en kaffekopp med hver enkelt bruker. Da må teknologien få slippe til der hendene ikke rekker rundt.

– Dette handler om etikk og samfunnsholdninger, Har du fylt 85 år er det ikke slik at du skal gis opp selv om du brekker lårhalsen eller får slag. Med sensorteknologi i dusjen kan dusjen skru seg på selv. Tenk på hva det gjør med selvfølelsen til enkeltmennesket.

Og hva ønsker du deg fra valgåret 2017?

– Jeg vil ha større satsning på velferdsteknologi og aktivitetssentre. Politikerne må begynne å snakke om ressursene til de eldre og ikke bare snakke om de som omsorgstrengende. Vi skal ikke bare ha verdens beste omsorgssentre, vi må ha flere midler til forebyggende arbeid. Da må det være større rom for det som holder oss friske.

Atea.no oppfattes bedre hvis du oppdaterer nettleseren din. Her finner du en ny versjon av Internet Explorer