Laddar meny

En venn i rommet

Reportasje 2017-11-30
Vi besøker Klyvetunet bokollektiv i Skien. Inne lukter det nytraktet kaffe. Ingen alarmer som piper og uler i gangene. Det råder en fredelig og harmonisk stemning i hele bygget.
Ellen Myrland
Forretningsansvarlig helse og velferd

Klyvetunet har tatt i bruk velferdsteknologi i form av sensorer som detekterer fall og hvor man kan foreta digitale tilsyn om natt. Sensoren heter RoomMate, «en venn i rommet». RoomMaten har også en annen viktig funksjonalitet: Den registrer dersom en beboer har forlatt sengen og ikke kommet tilbake innen en gitt tid. Sensoren virker like godt i dagslys som i mørket om natten.

I ett år har Klyvetunet benyttet denne til natttilsyn. Atea er på besøk for å finne ut hvordan denne teknologiske installasjonen har bidratt positivt eller negativt i tjenesten demensomsorg. Har det vært gevinstrealisering i form av kroner og ører? Er kostnader unngått? Er teknologien mindre inngripende i søvnmønsteret til en pasient enn konvensjonelle tilsyn som skjer opptil flere ganger hver natt? Opplever pårørende en bedre og riktigere trygghet for mor eller far?

Bofellesskap for personer med demens

Kristin Onsrud er sykepleier på Klyvetunet og pådriver for å ta i bruk velferdsteknologi. Hun forteller at de har fokus på at de kan ta imot dårligere pasienter i bofelleskapet nå, enn tidligere. Pasienter som tidligere fikk plass i et sykehjem, blir nå ivaretatt i et bofellesskap. Det er nytt, men veldig bra for flere parter. Samhandlingsreformen av 2012, legger større press på at kommunene må ta imot pasienter fra sykehuset, raskere enn tidligere, og ofte sykere.

Klyvetunet jobber også med å redusere antall lårhalsbrudd. I et større bilde kan et lårhalsbrudd koste samfunnet opp mot 1 millioner kroner det første året, og i verste fall med at pasienten dør. 

Onsrud tenker seg godt om for å erindre om det har vært fall det siste året.
– Teknologien fungerer! RoomMaten forhindrer at lårhalsbrudd faktisk skjer, fordi vi kan være der tidligere i et ellers potensielt hendelsesløp.

Nattevakten føler seg trygg når alarmen utløses. Til noen beboere må det aksjoneres raskt når ut-av-seng-alarmen utløses, mens andre kun har behov for en hånd å holde i. Onsruds forklaring er interessant.
– Vi kartlegger behovene mye bedre nå, vi observerer bedre. En urolig blære oppdages, et urolig søvnmønster avdekkes. Da kan vi iverksette tiltak rundt dette raskere enn hva vi gjorde før. Dersom en beboer viser tegn til å være syk, har feber eller er urolig på annen måte, er nattevakten innom som vanlig.

En hvit boks på veggen

Det eneste som er synlig i rommet er en liten boks høyt oppe på veggen. Beboer har ingen knapp, klokke, eller smykke på seg eller inntil kroppen. RoomMate er en passiv sensor. Det betyr at beboer ikke trenger å gjøre noe som helst for å påkalle hjelp. De tradisjonelle alarmsnorene, «de røde snorene», som henger ut fra veggen og som en person med demens ikke forstår bruken av, finnes ikke på Klyvetunet. Heller ikke alarmknapper som må trykkes på for å påkalle hjelp. På Klyvetunet er avdelingene såpass små og oversiktlige at RoomMatene dekker behovet for varslingsteknologi.

Ti rom – ti RoomMate

Alle som har en RoomMate montert inne på rommet, har enten selv eller deres pårørende blitt spurt om det er i orden at den blir montert. Funksjonalitet og bruk er forklart for både beboer og deres pårørende av en ansatt. Der en beboer ikke er samtykkekompetent er det de ansatte som begrunner og fatter et vedtak hvor det beskrives hvorfor det er nødvendig å ta i bruk denne type teknologi. Ofte vurderer Fylkesmennene denne form for overvåking som mindre inngripende i et menneskes liv, enn tradisjonelle tilsyn av en pleier som går inn på pasientens rom opptil flere ganger hver natt.

Positive pårørende

Alle pårørende har så langt vært positive til Klyvetunet bruk av sensorteknologi for at deres nære skal kjenne seg trygge og bli passet på en verdig og riktig måte om natten.

Skien kommunes velferdsteknologisatsing

Prosjektingeniør i Skien kommune, Espen Gottschal, leder satsningen for velferdsteknologi. Han sier at for å lykkes må de ansatte ønske å ta teknologien i bruk.

– På Klyvetunet er det en satsning på velferdsteknologi knyttet til ulike demensdiagnoser. Klyvetunet fungerer som en slags utdanningsinstitusjon.

Velferdsteamet på Klyvetunet må berømmes for å være innovative og nytenkende i å ta i bruk velferdsteknologi som en integrert del av tjenestetilbudet innen helse og omsorg. Erfaringer tilsier at jo enklere teknologien er å ta i bruk jo raskere blir den en del av hverdagen til ansatte i helse- og omsorgssektoren.

 

Atea.no oppfattes bedre hvis du oppdaterer nettleseren din. Her finner du en ny versjon av Internet Explorer