Laddar meny
Bilde: Jenny Svennås-Gillner, SLU

Tilkoblede dyr gjør det mulig å forske på avstand

Reportasje 2016-08-29
Sveriges Landbruksuniversitet bruker digitaliseringen som hjelpemiddel for å observere dyrs atferd og gjøre arbeidet til forskerne lettere. – Vi forsøker å effektivisere samfunnet og forskningen, sier Cecilia Wolkert, assisterende IT-sjef ved SLU.
Fredrik Adolfsson
Journalist, Atea Sverige

På Sveriges landbruksuniversitets forskningsanlegg i Lövsta i Uppsala, SLU, gjør digitaliseringen at kuene kan gå fritt som de vil, spise når de vil og bli melket eller børstet når de vil. Automatiseringssystemene kjenner igjen den enkelte kua, og vet dermed også hvilken type fôr den skal ha. Hovedformålet med anlegget er å drive forskning og undervisning, og derfor samler universitetet observasjoner og data om dyrene for å gjøre det mulig for forskerne å utføre arbeidet sitt.

 

– Vi forsøker å effektivisere samfunnet og forskningen. Det handler ikke alltid om statistikk som en bonde behøver å ta inn, men som forskerne kan behøve for å forske på dyrehold.

 

Cecilia Wolkert
Assisterende IT-sjef ved Sveriges landbruksuniversitet. Foto: Jenny Svennås-Gillner, SLU.

 

Automatiseringsarbeidet berører også andre gårdsdyr som griser og høns. For grisene dreier det seg i stor grad om automatiske  fôrsystemer som ikke er rettet mot enkeltdyr, men mot flokken, grisene har ingen id-tagging. For høns registreres ulike observasjoner på en PDA, for eksempel hvor mange egg de har verpet. 

 

– Et annet formål med å ha et forskningsanlegg, er å kunne vise det til utenforstående som av ulike grunner ikke får gå inn til dyrene. Da har vi i stedet koblet overvåkningskamerane i stallen til videokonferansesystemet vårt, slik at vi kan se hvordan dyrene har det uten å måtte gå inn til dem.

 

Når det gjelder ville dyr, så drives det observasjonsarbeid også der. Når det gjelder elg, så ser vi på hvor mye de beveger seg og hvilken posisjon de har, for eksempel for å kunne følge med på hvordan beiteskader på skog oppstår. Vi observerer vanene deres. På bjørner undersøker vi hvordan de interagerer med hverandre og andre arter, for eksempel hvordan de leter etter bytte – det settes til og med sensorer på laks for blant annet å kunne følge dem fra havet til gyteplassene.

 

– Det vi kan se, er at sensorer kommer til å bli mer og mer vanlig, og det kommer til å samles mer og mer data. Stadig mer kommer til å bearbeides og lagres her, akkurat som i resten av samfunnet.

 

– Forskerne er kreative og nysgjerrige – finnes det teknologi som gjør at de får tilgang til mer informasjon, så bruker de den.

Artikkelen ble først publisert på voister.se

Atea.no oppfattes bedre hvis du oppdaterer nettleseren din. Her finner du en ny versjon av Internet Explorer