Laddar meny

Menneskene er smartere enn maskinene

Reportasje 2016-08-18
Intuitive løsninger som berøringsskjermer har blitt en del av hverdagen for oss alle. Men mange selskaper lanserer avansert teknologi uten å tenke på dem som skal bruke den: menneskene.
Miguel Guerrero

Anders Jansson er professor i menneske-maskin-interaksjon ved institutt for informasjonsteknologi ved universitetet i Uppsala. Han har forsket lenge på interaksjon mellom mennesker og maskiner.

– Utgangspunktet mitt er den kognitive ergonomien, dvs. hvordan vi oppfatter og husker ting og tar beslutninger. Vi følger bestemte mønstre, og hvis man ikke tar hensyn til dem når man utformer tekniske løsninger, er det en fare for at det blir feil. Jeg mener at mange selskaper er for raske. De vil være først ut på markedet, og lanserer tekniske produkter og tjenester man ikke har rukket å undersøke i et interaksjonsperspektiv.

Av og til skyldes mindre vellykket interaksjonsdesign kunnskapshull. Andre ganger har man allerede den kompetansen som skal til, i selskapet, men den når ikke frem til stedene der beslutningene tas. Når de med kunnskap blir involvert, er ting gjerne vanskelige å påvirke, mener Anders Jansson.

– Man får alltid den virkningen at folk finner måter å bruke teknologien på som ikke kan forutses. Brukerne kommer alltid til å gjøre det de må for å utføre arbeidsoppgavene sine. Men mange selskaper har blitt bedre, og man har fått slike ting som intuitive grensesnitt. Vi samarbeider med flere selskaper, og det er en viss interesse i næringslivet for forskningen vår.

Jansson har blant annet arbeidet med jernbanesektoren, der man blant annet har arbeidet med å utvikle fremtidens styresystemer for tog, og autonome biler – eller selvkjørende biler, som det heller burde hete.

– Ordet «autonom» antyder jo at bilene er uavhengige, at de bestemmer selv. Det vi kaller autonome biler, er egentlig heteronome, uselvstendige biler. De er helt regelstyrte. Jeg pleier å si at en autonom bil kan velge å hente naboen istedenfor deg, og kjøre til svigermoren din og feste hele dagen. Da er den autonom. Slike biler vil vi ikke ha. Fra mitt ståsted er det egentlig lettere å utforme en helt selvkjørende bil enn en bil som også skal kunne kjøres aktivt av en fører, for da trenger man ikke å ta hensyn til at den skal interagere med føreren.

Etiske dilemmaer

Et problem er når vi mennesker begynner å stole for mye på teknologien. Da blir vi dårligere på å ta styringen når det trengs. Som et eksempel nevner Anders Jansson ryggealarmer, som krever stor avstand til hindringer bak. Mange førere stoler blindt på ryggealarmen og unngår parkeringslommer de godt kunne kjørt inn i.

Det er en fare for at vi tilpasser oss robotene – istedenfor å tilpasse robotene etter oss.

 

– Bra IT er fantastisk, men vi må diskutere hvor grensene skal gå. Teknikken bør kanskje ikke ta over for mye, men heller være et alternativ eller en hjelp. Det er diskusjon jeg savner, ikke minst om de etiske og moralske aspektene. Det er for eksempel et stort marked for roboter – for eksempel robotgressklippere og husholdningsroboter. Det er bra, men det ser også ut til å være et behov for å tilskrive dem følelser, og det er bare vrøvl. De er fortsatt bare digitale greier. Faren er at vi tilpasser oss robotene istedenfor omvendt, men vi skal selvsagt bruke robotene for det de er verdt, for eksempel i gruver og liknende.

Alt dette innebærer at vi må finne ut mer om hva det vil si å være menneske, sier Anders Jansson.

– Vi vet ikke nok om menneskelig intelligens. Da er det vanskelig å gi maskiner menneskelige trekk. I dag snakker vi jo om smarte telefoner, men ingen syns vel at de er smarte på den måten. Det som skjer, er at vi tilpasser språket etter teknikken. Vi gjør menneskelige egenskaper til målbare ting istedenfor å forsøke å forstå hva menneskelighet egentlig er.

Han kaller seg for «human factor specialist» – ekspert på menneskelige faktorer. Det er en tittel som sjelden brukes i Sverige.

– I Sverige forbinder vi den menneskelige faktoren med noe negativt, med kløner som har gjort en feil. Egentlig handler det bare om å utforme systemene på riktig måte, slik at de bruker de unike fordelene vi har som mennesker, og hjelper oss med de tingene vi er mindre gode på. Jeg vil at vi skal bruke IT enda mer og enda bedre!

 

Artikkelen ble først publisert på voister.se

Atea.no oppfattes bedre hvis du oppdaterer nettleseren din. Her finner du en ny versjon av Internet Explorer