Laddar meny
Bilde: Illustrasjonsbilde

Digital skolehverdag i Bærum kommune

Reportasje 2016-07-06
Innovasjonspris, motiverte elever, tilpasset undervisning og måloppnåelse. Det er gøy å jobbe med skole i Bærum kommune for tiden.
Hilde Kristoffersen
Forretningsskribent og foredragsholder

9. juni i år vant Bærum kommune Difis innovasjonspris, blant annet på grunn av prosjektet «Digital skolehverdag – nettbrett 1:1».

Kommunen startet med et prosjekt på noen få skoler tilbake i 2013. Flere digitale enheter ble prøvd ut, blant annet iPod og iPad. Prosjektet ble fulgt av forskere og det ble utarbeidet en forskningsrapport. Dette resulterte i oppstart av digital skolehverdag på fem nye skoler skoleåret 2014/2015. Det ble utarbeidet mål, både for skoleeier, lærere, elever og for skole-hjemsamarbeid. Til tross for utfordrende mål uttaler skolene at de er på vei til å nå målene (se faktaboks). 

Atea har vært med som rådgiver og samarbeidspartner hele veien og har bidratt til at Bærum kommune vant prisen,
forteller prosjektleder Christian Sørbye Larsen.

Solid anskaffelsesprosess

Skolene i piloten ble fulgt opp med forskning. En politisk sak ble overlevert kommunestyret og denne ble enstemmig vedtatt 25.11.2015. Startskuddet gikk for en større anskaffelse av nettbrett til skolene i kommunen.

Kommunen var grundige i anskaffelsesprosessen. Halvveis i prosessen stoppet det likevel opp fordi det kom innspill om å kjøpe ikke lease. Til slutt innså man at leasing av enhetene sikrer langsiktigheten. Skolelederne slipper utfordringen med at utstyret blir avleggs, og miljøet er ivaretatt gjennom gode returordninger. Etter seks måneder landet Bærum kommune et anbud. Atea vant dette.

Elevenes læring har vært det viktigste gjennom hele prosessen. Fra FoU-er, gjennom piloten og selvsagt også nå når selve utvidelse av prosjektet er i gang.

Endring gjennom nettbrett

Erfaringen er at nettbrettene bidrar til en endring vi ikke har sett i skolen på lenge. Når elever og lærere blir trygge på verktøyet, kan det oppstå ny former for samarbeid og produksjon. Mange er likevel skeptiske, de er redd for distraksjoner i form av bilder, meldinger osv. som dukker opp. Dette handler om tydelig klasse- og læringsledelse. Tradisjonelt har man sett at en stor del av undervisningen har vært tavleundervisning. Bruk av nettbrett kan føre til lettere kommunikasjon mellom elever og lærer. Vi har og sett at motivasjonen hos elevene kan øke.

- Å tilpasse undervisningen sømløst via teknologi til enkeltelever kan også være enklere med nettbrett. For elevene kan det bli lettere å holde orden. Notater og læringsinnhold blir lett å finne fram til. Dette vil gi mer tid til undervisning,
sier Gro Pfister, rektor ved Vøyenenga skole

Noen spesialpedagoger erfarer at elevene har større progresjon i lesing enn tidligere. Dette skyldes blant annet «les-opp» og «tale-til-tekst»- funksjonen som finnes på nettbrettene.    

Suksessfaktorer

Det er avgjørende at ledelsen engasjerer seg. Skolevandring og tid til deling av praksis er to suksessfaktorer. En annen suksessfaktor er at Bærum har fått til å tenke helhetlig, infrastruktur er på plass før nettbrett deles ut, og det er samme leverandør i hele verdikjeden. Det er betydelig tid og krefter å spare på å kun ha en leverandør å forholde seg til.

Opplæring av lærere er også helt sentralt og er derfor en vesentlig del av avtalen Bærum kommune utarbeidet. God kompetanseheving av lærere er et krav for at bruk av nettbrett i undervisningen skal bli vellykket. 

1:1 og opplæring er avgjørende

Erfaringen viser at 1-1 er mest funksjonelt og «økonomisk.» Utstyret er tilgjengelig og enkelt å ta i bruk, kontra der læreren må booke klassesett osv., og bruke tid til logistikk som ikke fremmer læring.

Det er viktig at det blir satset på kompetanseheving av lærerne. I piloten var det opplæring med veiledere fra Atea, noe alle var veldig fornøyde med. Men kommunen kan ikke i all framtid gjøre avrop på eksterne kompetanseleverandører og tar nå ansvar for opplæring selv. De har etablert 20 «train the trainer»- lærere (fyrtårn) som blant annet blir trent av Atea, til å gjøre opplæring.

I november skal kommunen arrangere en stor «TeachMeet» for å dele sin kompetanse og erfaring med flere andre kommuner. Fortsettelsen blir spennende for alle, det er bare å følge med. 

 

Overordnede mål
  • Skolene skal strekke seg etter kommunens visjon for bærumsskolen: Alle elever skal ha maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang.
  • Skolene skal gjøre nødvendige endringer av læringsarbeidet i klasserommet for å nå mål om bedre læring.
  • Skolene skal gjøre nødvendige endringer av elev- og lærerrollen for å nå mål om bedre læring.
  • Skolene skal gjøre erfaringer og bygge kunnskap om digital skolehverdag som utviklings- og innovasjonsarbeid som kommer hele bærumsskolen til nytte.
  • Kommunen skal gjøre erfaringer med og bygge kunnskap om digital skolehverdag som utviklings- og innovasjonsarbeid for å kunne ta videre beslutning om innføring av digital skolehverdag i bærumsskolen.

 

Mål for elevene

Elevene

  • Får økt grad av tilpasset opplæring
  • Får økt læringsutbytte gjennom refleksjon rundt egen læring
  • Opplever relevans til egen hverdag
  • Opplever økt grad av motivasjon
  • Opplever økt grad av selvfølelse/mestring
  • Viser økt grad av kreativitet
  • Opplever økt samarbeid med medelever og med lærer
  • Får økt grad av digital kompetanse og digital dannelse

 

Mål for lærerene
  • Økt grad av kompetanse innen læringsledelse i digitale omgivelser
  • Økt grad av digital kompetanse
  • Større repertoar og metodebredde
  • Utvikler nye vurderingsformer som fremmer læring
  • Utvikler nye samarbeidsformer i klasserommet
  • Utvikler læringsfremmende samarbeidsformer i kollegiet
  • Utvikler nye samarbeidsformer mellom hjem og skole
  • Skolen forholder seg aktivt til forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen
Atea.no oppfattes bedre hvis du oppdaterer nettleseren din. Her finner du en ny versjon av Internet Explorer