Smartbygg: la arkitekturen snakke til deg

2017-03-21

Det snakkes mye om smartbygg i byggebransjen, men vi må også kunne snakke med bygget vi bruker.

Frode Aardal
Frode Aardal Forretningseier smartbygg og samhandling

– Vi jobber akkurat likt som vi gjorde for 25 år siden, eneste forskjellen er at veggene er litt tykkere.

Jeg hørte dette nylig fra en bekjent i byggebransjen og det illustrerer både hvor konservativ byggbransjen har vært frem til nå og hvor moden den er for digitalisering. For mye digitalisering dreier seg nettopp om å ta i bruk teknologi som allerede finnes. La oss begynne med det letteste og vanskeligste spørsmålet først:

Hva er et smartbygg?

Et smartbygg er ikke smart før det:

  • Kan informere brukere
  • Kan påvirkes av brukeren
  • Kan lære av, endre og tilpasse seg brukeren 

Det er bygget smartbygg i veldig mange år nå, men de er ikke smarte.

Dagens bygg er automatiserte med sensorer som snakker sammen og reagerer på det. Vi vil bygge kognitive bygg, altså bygg som tar data fra sensorer og eksterne kilder og samler informasjonen i en stor database. Ved hjelp av maskinlæring vil bygget utvikle seg over tid, og tilpasses beboernes vaner, ønsker og tendenser. Et eksempel på dette kan være at den regner ut hvor mange ansatte som er på jobb ved lunsjtid, slik at den kan beregne mengde mat i kantinen, og videre bryte det ned i mengde salat det er behov for i salatbaren eller antall varmretter som vil kjøpes.

Det handler om god kommunikasjon

Som i ethvert forhold hvor man skal vokse på hverandre er det veldig viktig med et kognitivt bygg at bygget kommuniserer med deg. Er det en solskinnsdag skal bygget si «Vet du hva Frode, nå har jeg satt ned temperaturen for deg, for jeg vet du er varm i dag». Og så tilpasses temperaturen i den delen av huset hvor jeg oppholder meg.

Denne kommunikasjonen kan gjøres gjennom en app, men det finnes mange andre måter å kommunisere på også. For eksempel kan intelligente skilt som melder oversikt over dagens planer være veldig aktuelt.

Men, da må vi som brukere også kommunisere med bygget. Det er foreløpig ingen chip i nakken, vi vil heller spores ved hjelp av mobiler. Dette er basert på forutsetningen om at folk har mobiler med seg, at den er deres og at den er slått på​. Dette er et pålitelig system vi allerede har gjort i mange år. Slik kan vi se hvor folk befinner seg, hva som er populære og mindre populære rom, hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

Digitale tak

Vår samarbeidspartner Cisco har gått i samarbeid med Philips om å lage lysarmaturer som drives med nettverkskabler – det betyr ingen strøm og ingen styring. Vi sparer kostnader på å ikke installere strøm som går i taket og proprietært system på lyset. Det er også en sensorpakken som måler Co2 og temperatur, ser på bevegelse i rommet og kan styre lyset. Flytter du deg fra rom til rom er det bare å programmere de samme innstillingene. 

Nå har jeg satt ned temperaturen for deg, for jeg vet du er varm i dag.

Alt av utstyr, som mobiler og dataer, kan kobles til systemet. Etter behov kan man legge inn nyttige informasjonsverktøy som adressebøker, YR, eller bussrutesystemer.

Setter du så mye informasjon inn, blir det altfor mye til at vanlige mennesker kan bruke det til noe. Det blir for mye og du vil få svar på alt du ikke visste du lurte på gjennom for eksempel IBM Watson. Men, gjennom maskinlæring vil bygget lære seg hvilken informasjon som vil være nyttig og hva som vil være mindre nyttig for deg.

Hvorfor konvergert system?

The internet of things krever et konvergert system for å gi fullt utbytte. Det innebærer å samle informasjon (big data) fra alle systemer og dingser:

  • Offentlig data: busstider, Yr, Vegvesenet
  • Sosiale medier: Facebook,Strava og andre  

Dette kan både brukes til å maksimere utbyttet av bygningen ved at det registrerer hvilken informasjon vi ofte søker eller nyttiggjør oss av.

Smartbygget som spillpartner

Samtidig kan det også brukes til å påvirke levesettet vårt gjennom gameification. Kanskje du allerede konkurrerer med en kollega, team eller avdelinger. La oss bruke mengde lys man bruker som eksempel. I et smartbygg kan man få informasjon fra alle tilkoblede løsninger en person bruker og lage klimaprofiler til hver enkelt bruker med personlige innstillinger. Systemet tilpasses basert på analyse av bruksmønstre.

Gamification kan også brukes for å nå personlige mål. Om spiser rødt kjøtt til lunsj, fortjener du «straff» for dette? Digitale tallerkener kan analysere hva du spiser og hvor mye du spiser. Eller dersom du sykler til jobb fortjener du kanskje ekstra poeng for å ha satt igjen bilen hjemme. Da trekker vi inn data fra Facebook eller Strava, for eksempel.

Vi i Atea tror på den digitale revolusjon vi står foran og at the internet of things kommer til å bli en viktig bidragsyter til mer bærekraftige bygg og grønnere drift. I dag anslår man at det finnes 22 milliarder dingser, et tall som vil mangedobles de neste årene.

Hva er den neste dingsen? Det vet ikke jeg – fantasien er det riktige verktøyet. Det kan godt hende at han som sitter frustrert på gutterommet finner en ny løsning, eller noen andre.

Det som er viktig er uansett at bygget er forberedt på hva fremtiden kan bringe.