Sirkulærøkonomi i digitaliseringens tid: hva må til?

2018-08-24

Mulighetene innen sirkulærøkonomi forvaltet riktig er enorme, både kommersielt og miljømessig. Omstilling er krevende når selskaper har vokst opp i den lineære verden, men de målbare kommersielle gevinstene gjør at selskaper vil kunne omstille seg fort.

Henrik Høst Regionsleder Øst

Som Arendalsuke-aspirant har jeg brukt den siste uken på å reflektere over inntrykkene, diskusjonene og menneskene jeg møtte og så. Jeg ble så imponert at jeg inviterte alle mine ledere til 2019-arrangementet. Arendal er en herlig arena for voksende tankesett, satt sammen på en folkelig måte som utfordrer og inspirerer til videreføring. Som deltaker krever møteplassen at du leser deg opp på nye ideer, graver dypere i et nytt fagområde, konfererer med inntil nylige ukjente ressurspersoner og ikke minst, spisser dine argumentasjonsferdigheter.

Ukens høydepunkt for meg var å delta i et debattpanel med konsernsjef for Tine, Hanne Refsholt, Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde og Fjong-gründer Sigrun Syverud. Vi i Atea er veldig fascinert av hva vi kan få til med sirkulærøkonomi i digitaliseringens tid. Temaet for debatten var: Hva skal til for at vi (virksomheter og ansatte) tenker og handler sirkulært som en del av strategien?

Det er tre parter som avgjør hvor fort vi kommer oss til en sirkulær økonomi: offentlig Norge, de 577 000 registrerte selskapene i Brønnøysundsregistrene og ikke minst hver av oss som ansatte.

Jeg er optimistisk når det gjelder raskere flytt fra den lineære til den sirkulære økonomi; det er store kommersielle gevinster ved å omstille. Det er kynisk å si det, men for at selskaper skal motiveres til store adferdsendringer, må de kommersielle gevinstene være attraktive. Og det er enorme adferdsendringer vi snakker om – i alle fall for de selskapene som har vokst opp i en økonomimodell som forutsetter (feilaktig) at vi har uendelig tilgang til ressurser – og det er tre parter som sammen kommer til å avgjøre om Norge kan bevege seg fort til den sirkulære økonomien: i) selskaper som må kvantifisere egen sirkulærgevinst, ii) offentlig Norge som må sette sirkulære kommersielle krav i anbud og bruk av tjenester, og iii) ikke minst, vi ansatte som må flytte jobbadferden vår fra lineær til sirkulær.

Mine innspill til en praktisk adferdsendring for hver av aktørene:

Selskaper: iverksett en intern tankekampanje blant ledere for å få dokumentert svaret på følgende: i) hvordan ville vår operasjonsmodell og verdikjede sett ut om den var 100% sirkulær, ii) hvilke endringer i forretningsmodellen må til for å tjene penger på den sirkulære, og ikke til slutt iii) hvilke tiltak kan iverksette umiddelbart for å øke andel sirkulær vs. lineær i selskapet?

Offentlig Norge (som største innkjøper): i) gå igjennom prosesser og rutiner for anskaffelse, ii) bestem hvilke områder som nærmest ødelegger for at den sirkulære økonomi skal for større fart, og iii) oppdater innkjøpsavtaler og målekriterier. Et lite oppmuntrende eksempel: i 2017 mottok Atea nærmere 5200 forespørsler om anskaffelser av ulike teknologiløsninger fra selskaper og organisasjoner. Ingen mottar flere enn Atea. Knapt nok noen av forespørslene fra offentlige selskaper eller organisasjoner inneholdt utvelgelseskrav som direkte premierte gjenbruk av råvarer.

Ansatte: vi må ta mer av vår forbrukeradferd med oss på jobb. På samme måte som stadig flere av oss er nå mye mer oppmerksomme på bruk av plast, må vi sette forventninger til arbeidsgiver/innkjøpspartner at utvalg av PCer og smarttelefon faktisk er bygget på gjenbrukte råvarer.

Et tema innen sirkulær økonomi som jeg gleder meg spesielt til å engasjere meg i er sirkulasjon av kunnskap og kompetanse blant ansatte. Dette er et stort tema og jeg håper vi kan vise til resultater også på dette sirkulære området på neste Arendalsuke!