Selvfølgelig er bærekraft butikk

2018-11-20

Stadig får næringstopper tyn for skryt av bærekraft og samfunnsansvar. Selv om vår daglige drift er jakten på profitt, betyr det ikke at engasjementet er falskt.

Nils Ola Bark Innovasjonsdirektør, Atea Norge

Flere næringslivsaktører henviser til FNs bærekraftsmål når de snakker om hvordan de selv bidrar til en bedre verden. Jeg har full forståelse for at det kan virke som en fasade de gjemmer seg bak, slik for eksempel professor Kalle Moene skrev i Dagens Næringsliv tidligere i høst. Professoren har rett i at stadig flere aktører også i næringslivet ønsker å sette bærekraft og samfunnsansvar på dagsorden. Alle ville vi vise hva vi gjør og hvor mye vi gjør av det.

Det er overveldende for en større virksomhet å ta inn over seg hvilket stort samfunnsansvar det er å berøre så mange mennesker som vi faktisk gjør. Det er få, vår egen regjering inkludert, som virkelig kan si med en ærlig hånd på hjertet, at de kan jobbe mot samtlige av FNs bærekraftsmål. Målene er en systematisert rettesnor på alt som verden kan bli bedre på. Så er det opp til oss, hver enkelt, og ta grep mot de tingene vi selv ser at vi kan påvirke.

Verdifullt å vise svakhet

Norges fremste bedrifter ønsker en bærekraftig forretningsutvikling, viser Gambits Bærekraftsundersøkelse fra 2018. Skjønt, hvem vil vel ikke det? Hvorfor holde liv i en forretning som ikke drar inn grønne tall på bunnlinja? Det kom også frem også at de fleste bedrifter kvier seg for å vise svakhet i glansbildet. Allikevel, de aktørene som hadde våget å vise hva de er dårlige på, selv var kommet styrket ut og samtidig fått gode råd av andre virksomheter på veien.

Det er riktig at enhver bedrift ønsker å bli assosiert med bærekraft. Vi lever i en tid hvor forbrukermakta er sterk. Stadig flere ønsker ikke produkter som er produsert av barnehender, testa på dyr eller produsert under miljøfiendtlige forhold. Heldigvis oppdager flere bedrifter at kjernevirksomheten blir vedlikeholdt under disse forutsetningene. Rosinen i pølsa er at det er god butikk, også når det ser bra ut.

Selv er jeg i en virksomhet som med skytjenester og hjemmekontorløsninger, vil både unødvendig papirbruk og betydelige mengder unødvendige Co2-utslipp til livs. Vi er også dønn avhengige av komponenter produsert med mineraler fra Kongo, kjempefabrikker i Kina og plast og isopor som beskytter skjøre skjermer. Dette er ting som kundene våre utfordrer oss på stadig, og vi kan ikke si annet enn at vi jobber for å forbedre oss, hver dag.

Bærekraft selger

Bærekraft selger og det vet vi godt. Men vi som snakker om bærekraftens lønnsomhet representerer ikke bare virksomheten, vi i Atea er også 1 700 enkeltindivider som ønsker å jobbe mot lønn, på et sted som gjør at vi kan sove godt om natta. Det må være lov å si at vi gjør gode ting for samfunnet, uten at vi skal bli tatt for at vi gjør det for profitten, for det er bare ett stykke av kaka. Samtidig, i en tid med fake news ønsker vi at våre kunder, forbrukerne, så vel som egne ansatte, stiller spørsmål. Ikke alt skal tas for god fisk.

Den bærekraftige tanken bør tuftes på at vi kan holde en standard som de kommende generasjoner kan videreføre. Det skal ikke være en skjønnmaling av egen profitt, men et virkelig ønske om å bygge en bedre verden.