Nei, «smart» er ikke et buzzord
Smart betyr brukertilpassede løsninger for alle, men da må også alle være med på utviklingen.
– Det siste vi må gjøre er å skape en by vi tror innbyggerne vil ha. Det er ikke smart, skriver John Ivar Liverød i Sandefjords Blad 26. april. Liverød er kritisk til implementeringen av såkalt smart teknologi i bybildet, kostnadene knyttet til det og ikke minst – hvordan menneskenes egentlige behov faktisk dekkes når alt blir digitalisert.
Fra et teknologiperspektiv er bekymringene hans gode og viktige, for den virkelige diskusjonen om hvem som har rett på dataene vi produserer gjennom vår ringe eksistens, er fortsatt ikke avgjort. Men, det virker også som Liverød ser på innovasjon med skylapper. Det er ingen smartby-fasit, og vi kan heller ikke laste ned en prototype. Vi er den første generasjonen som skal utvikle konseptet for fremtiden, og det innebærer at vi må begynne et sted. Her må vi rett og slett prøve og lære på veien.
Data er til for å deles
Som teknologientusiast var Amazons Alexa tidlig et selvsagt medlem i min husholdning. Men, karrieren som virtuell assistent skulle bli kortvarig, nettopp fordi jeg ikke følte meg komfortabel med å dele dataen med en virksomhet som ikke viser like mye åpenhet i alt den foretar seg. What’s in it for me veide ikke tyngre mot hva jeg ga til Amazon.
Allikevel stiller jeg meg undrende til hvilke behov Liverød mener ikke dekkes, når data samles fra folket, til folket? I ambisjonen om å gjøre Thor Dals gate til Norges smarteste gate, satt kommunen tidlig premiss om at all data som hentes, skal deles med de som kan dra nytte av dem. Det er kommunen som eier dataen, og de skal gå til samfunnets beste. Her er det mye å hente: vær, vind og luftkvalitet er nyttige for videre prediksjoner. Dette vil være avgjørende parametere for mobilitetsutfordringer, utslipp og miljøtiltak. Vi vil òg finne tall om arealutnyttelse, og hvordan vi bedre kan optimalisere mindre populære områder – en sak jeg tror ligger spesielt Liverød som tilbyder av kontorplasser og møterom nært. Kommunen har også invitert innbyggerne inn til å være med å ta avgjørelser og forme gaten gjennom idédugnaden, nettopp fordi de mener at folk selv vet best hvor skoen trykker.
Ja, utbyggingen har møtt kritikk av lokalt næringsliv, som sier at det er vanskelig å drive butikk mens de smarte løsningene implementeres. Med globalisering, økt netthandel og priskrig, vil de som forstår kundene best, gå seirende ut. Smartgaten skal og vil øke verdien i møte mellom kjøpmann og kunde.
Fra byggeområdet til Hvaltorget vil det komme to interaktive skjermer som alle kan påvirke. Her må handelstanden henge seg på med nyttige budskap som treffer potensielle kunder. Innholdet er ikke bestemt, verken for skjermene eller innbyggerappen. Kommunen legger opp til å lage infrastruktur med innbyggerrettet informasjon, og tester med data for å løse utfordringer, som at det er vanskelig å drive butikk i sentrum. Det som virker, vil kommunen utvikle videre – som igjen gagner oss, innbyggerne.
Innovasjon er bærekraft
Med smartere og mer bærekraftige samfunn, bedre transportløsninger og digitale komponenter som snakker sammen, kan vi sette bort mange av de tidkrevende prosessene som i dag spiser store deler av statsbudsjettet nettopp til komponenter som raskt kan gi beskjed til de som trenger å vite det. Trenger vi virkelig en person som sjekker om kummene våre er fulle? Er det god samfunnsøkonomi at astmatikere og pollenallergikere tvinger seg inn i et luftrom som gjør de syke til visse tider av året? Selvfølgelig kan vi gå ut på kveldstid og sjekke om lyset er på – eller så kan vi faktisk bytte pæren først når den gir beskjed om at behovet er der.
Brukervennlighet og brukerdefinerte løsninger er de to viktigste egenskapene for all teknologi, og slik vil det fortsette når vi bygger fremtidens smarte samfunn. Selvfølgelig skal vi, innbyggerne, selv være involvert i utviklingen av Sandefjord – Liverød, jeg håper du også velger å bli med på reisen.
