Hvor motivert er du for kontinuerlig læring?

2018-08-15

Hva gjør du når du ser litt uønsket gråning i tinningen, og du kjenner at du begynner å bli godt voksen? Påvirkes du av det negative språket, går i fryktfella og blir redd for å bli rasjonalisert bort til fordel for teknologi?

Nils Ola Bark Innovasjonsdirektør, Atea Norge

Jeg sparker inn en vidåpen dør når jeg konstaterer at Norge er på vei ut av oljealderen, og at digitalisering er nøkkelen til videre vekst og velstand i Norge. Hvor engasjert er «folk flest» i dette? Er vi klare for å ta spranget? Er vi modne for å tilegne oss ny kunnskap, og bygge ny ekspertise?

Mye tyder på at vi ikke er helt klare. I en stordataanalyse (en analyse av språkbruk hos mer eller mindre nettsteder som brukes av det norske folk inkludert kommentarfelt og Twitter) Claus Sonberg i Zynk presenterte under Arendalsuken, er det tydelig at vi som arbeidstagere resonerer dårlig til dette. Vi som gruppe liker ikke språket knyttet til digitalisering. Vi lukter nedskjæringer og besparelser når vi hører ord som økonomisk vekst og kostnadskutt, som ofte nevnes i samme åndedrag. Enkelt og populistisk forklart, vi liker ikke at bedriftseiere og staten beriker seg på økte overskudd basert på besparelser som følge av digitalisering.

I Sonbergs analyse er vi langt mer positive når digitalisering knyttes til bærekraftig vekst, løfter verdiskapning og skaper nye arbeidsplasser. Det er bare så synd at ledere og politikere svært sjelden bruker dette språket knyttet til digitalisering. Dette betyr at det skapes unødvendig negativitet og fremmedgjøring knyttet til digitalisering. «Folk flest» tenderer til å distansere seg fra begrepet, spesielt i arbeidslivet. I neste instans påvirker dette motivasjonen til den enkelte arbeidstager i å faktisk ta tak i egen kompetanse, og sjøl være pådriver for såkalt livslang læring.

”Vi liker ikke at bedriftseiere og staten beriker seg på økte overskudd basert på besparelser som følge av digitalisering.”

Dette kan få alvorlige konsekvenser for vår økonomi. Eldre arbeidstagere distanserer seg fra nye arbeidsoppgaver som følge av helt nødvendig introduksjon av den teknologiske utviklingen. Dette skaper et økende kompetansegap mellom yngre og eldre arbeidstagere, og gjør at den sistnevnte målgruppen blir akterutseilt. Dersom jeg har rett i dette, vil det være en katastrofe for norsk økonomi. Vi som jobber i dag må pent venne oss til tanken om å måtte stå i jobb til minimum fylte 70 år. Det vil bli langt lengre mellom pensjonister som kan ta seg råd til å svinge golfkøllene fra fylte 62. Vi har ikke råd til ikke å følge med helt frem til siste arbeidsdag.

 

I en undersøkelse presentert av teknologikonsernet Siemens i Arendal 14. august sier 40 prosent av de spurte virksomhetene at de snarere rekrutterer nytt, enn å utvikle eksisterende kompetanse. Mange vil da hevde at virksomhetene må skjerpe seg. De må sette i gang opplæringsprogrammer og investere i eksisterende arbeidskraft slik at hele arbeidsstokken kommer opp på par innen digital kompetanse.

”Vi har ikke råd til ikke å følge med helt frem til siste arbeidsdag.”

Joda, det er klart at virksomhetene har et ansvar for videreutvikling og skolering av ansatte. Men hvilket ansvar har vi sjøl? Hva gjør du når du ser litt uønsket gråning i tinningen, og du kjenner at du begynner å bli godt voksen? Påvirkes du av det negative språket, går i fryktfella og blir redd for å bli rasjonalisert bort til fordel for teknologi? Kjenner du på nysgjerrigheten din? Tenker du på at du selv har et ansvar? Eller tar du den enkleste utveien, setter deg godt til rette på henda dine og venter på at skoleringsprogrammet skal komme rekende på ei fjøl? Pass på! Det er ikke sikkert det skjer, og før du aner det er du utdatert.

Vi har alle ansvar for egen læring, og oppgradering til neste versjon av oss sjøl. Kast deg fram i skoa, ta ansvar for oppgraderingen av en nyere og mer oppdatert versjon av deg sjøl. Sjansen er stor for at du faktisk synes det er ganske gøy!