Hvilken vei tar teknologien oss? Del 2

2015-09-08

Tverrfaglig innovasjon innen utdanningsområdet, med fokus på livslang læring. Medisinske gjennombrudd muliggjør individtilpasset medisin.

Eline Furuseth
Eline Furuseth Markedsrådgiver i Atea

Claudia Olsson  kalles en teknologistjerne i pressen og er blitt utnevnt til ”Årets leder” i Sverige.

Claudia om… mulighetene IT gir

Det er store muligheter innen utdanning. Her står vi foran et paradigmeskift. Den ”vanlige” veien er barneskole, ungdomsskole og gjerne universitet, men sånn som teknologien og kunnskapen utvikles nå, må vi tenke livslang og kontinuerlig læring. Mulighet for e-læring gir eksempelvis uante muligheter.

Innenfor helsevesenet kan IT bidra med sikrere og mer effektiv jobbing med fokus på pasientene. Data og teknologi gir mer informasjon og forståelse for sammenhenger. Når for eksempel bioteknologi og genetikk møter IT, får vi helt nye verktøy for å forstå menneskekroppen. Denne kunnskapen kan vi eksempelvis bruke til å utvikle bedre medisiner og slik forbedre helsen i befolkningen.

Energi er et annet spennende område. Først og fremst ser vi en utvikling når det gjelder mer bærekraftig produksjon, men også når det gjelder lagring av energi. Smarte nett gjør det mulig å hente strøm fra desentralisert produksjon og lokale produsenter av fornybar energi, og en node i strømnettet kan både være forbruker og småskalaprodusent av strøm. Styringssystemer og IT-løsninger blir viktige deler av strømnettet.

Claudia om… styrkene ved å bruke IT

Hovedstyrken IT har er at teknologien sørger for å integrere deler av hverdagen vår. Teknikken blir mer usynlig, men desto mer betydelig. Dette forenkler mye, og påvirker dessuten arbeidsmarkedet. Noen bekymrer seg for hva som vil skje når jobben deres digitaliseres, men jeg tror utviklingen vil bidrar til at vi kan bruke mer tid på å tilegne oss kunnskap, løse problemer og være kreative. Som en følge av dette vil nye yrker vokse frem.

Man snakker om roboter og de tre D-ene; dirty, dull og dangerous. Roboter har til nå hovedsakelig tatt over de møkkete, kjedelige og farlige jobbene. Fremover kommer de nok også til å ta over enkelte kontorjobber, for eksempel der oppgavene er repetetive eller en datamaskin raskere og bedre kan regne seg frem til hva som bør gjøres. Eksempelvis vil en del mellomledd forsvinne der datamaskinene kan ta seg av ulike

former for administrasjon. Dette betyr at vi – menneskene – heller kan fokusere på jobber som er mer stimulerende. Utfordringen blir å forstå og formidle hvilken informasjon vi trenger fra datasystemene. Når datamaskinene kan gi oss bedre svar, må vi stille bedre spørsmål.

Claudia om… ulempene ved å bruke IT

En ulempe er at vi ikke lærer oss teknologien raskt nok og finner ut hvilken funksjon den kan fylle. Utviklingen globalt går raskt, og det er viktig at vi er en ledende aktør. Er vi ikke det, vil det oppstå en risiko for at vi ikke vil være like produktive som land som satser mye på teknologi. Jeg har studert Japan, Sør-Korea og Singapore nøye – disse landene er utrolig fokuserte på å se på teknologien som en motor for vekst. De er historisk vant til raske endringer (Singapore har for eksempel utviklet seg til en av verdens mest avanserte økonomier på under 50 år), og er derfor rustet for å kunne takle store forandringer i tiden fremover.

Her er det viktig at vi også henger med!

Når ”alt” rundt oss blir oppkoblet må vi sørge for at systemene er godt beskyttet. Vi skal eksempelvis ikke behøve å bekymre oss for om informasjon som ikke skal deles, blir spredt. Avgjørende her er trygge systemer og god opplæring. Dette gjelder f.eks. sykehus hvor alle som håndterer sensitiv informasjon må få god opplæring. Dette er viktig, slik at alle som er en del av systemet, også forstår hvordan det skal håndteres for ikke å utsette det for risiko. På samme måte som vi i skolen lærer elevene om programmering, bør de også få kunnskap om risikoen og konsekvensen av at vi lever i et oppkoblet samfunn. Bevisst bruk av teknologi, der alle forstår hvordan data kan lagres og brukes, er ønskelig.

Menneskene er på mange måter i ferd med å bli en del av teknologien – ved hjelp av blant annet systemer som Google-glass og micro chip under huden. I Norden har vi tradisjonelt vært tidlig ute på dette området, og i Sverige arrangeres det til og med ”chipping-parties”, der man kan få en RFID-chip operert inn under huden. Dermed sier det seg selv at sikkerhet rundt systemene er utrolig viktig.

Bioteknikk er et annet område som er attraktivt å hacke seg inn på. Når flere begynner å se cellen som en datamaskin som kan ”hackes”, muliggjør dette medisinske gjennombrudd. Vi kan jobbe mot å utrydde enkelte arvelige sykdommer og utvikle medisiner som er tilpasset den enkeltes gener. Samtidig skaper det utfordringer, ettersom det er en risiko for at genetisk informasjon håndteres uforsiktig og til formål som ikke alltid er av det gode.