Hvilken vei tar teknologien oss? Del 1

2015-09-07

Kunnskapsdeling er avgjørende. Individenes innovasjonsmuligheter øker og skolen bør fokusere på hvorfor framfor hvordan.

Eline Furuseth
Eline Furuseth Markedsrådgiver i Atea

Claudia Olsson kalles en teknologistjerne i pressen og er blitt utnevnt til ”Årets leder” i Sverige.

Claudia om… moralsk ansvar når det gjelder IT i i-land og u-land

Jeg ønsker å unngå betegnelsene ”i-land” og ”u-land”, og fokusere på avanserte og voksende økonomier. Flere land som lever under fattigdomsgrensen har svært fremgangsrik populasjon. Mange har erfaring og vilje til å tilegne seg den siste teknologien, og flere land har ingen rigid regulering som hindrer dem i å bytte systemer raskt. Se på betaling mellom mobiltelefoner, som slo gjennom i Norden for kun to år siden. Flere afrikanske land har benyttet dette i årevis. 

Det store spørsmålet er om det går å leve i en verden som på mange måter er delt; mens vi er tilkoblet til enhver tid, finnes det land som ikke har noen utviklet infrastruktur. Jeg tror det er risiko for at graden av usikkerhet og internasjonale konflikter øker om vi ikke sørger for at den globale livskvaliteten forbedres. Noe av det viktigste som må gjøres er fokus på kompetanseheving og kunnskapsdeling mellom land som ligger langt fremme, og de som ikke gjør det.

Joint Learning Network, som jeg gjennom ACCESS Health International var med å bygge opp, er et eksempel på slik deling. Nettverket har blant annet fokus på at land som bygger helsesystemer skal kunne dele kunnskap og erfaring med hverandre. Når det skal bygges et nytt helsesystem, behøver man ikke å starte fra bunnen, men lære fra de som har gjort dette før (suksesser og feil).

Jeg mener noe av det viktigste ansvaret landene med avansert økonomi har overfor utviklingslandene er å bistå med slik kunnskap – bidra med å bygge infrastruktur for kunnskapssamfunnet.

Claudia om… innovatørene i ”den vestlige verden”

Mye forskning og utvikling foregikk tidligere i akademia. Nå ser vi et skifte der individer får stadig større innovasjonskapasitet. Den digitale utviklingen har gjort det mulig: via ulike digitale plattformer kan man lansere ideer, hente kapital, finne og kontakte samarbeidspartnere, hyre inn frilansere og selge ferdige produkter og tjenester. Dette gjør at utviklingen akselererer – vi bygger videre på hverandres oppdagelser og samarbeider på internasjonalt nivå. 

Claudia om… hvordan kvinner i høyere grad kan engasjeres i IT-bransjen

Det er viktig å ha forbilder, og å vise hvilken forskjell teknologi kan ha å si for samfunnet. Kvinner trenger å se flere kvinnelige ingeniører, tekniske innovatører osv.

Jeg har også sett at unge kvinner i høy grad er opptatt av å se teknologi i en større kontekst. De blir engasjert når de ser hvilken forskjell teknologi kan utgjøre i det store bildet.

Claudia om… dybdekunnskap om IT i skolen

Økt dybdekunnskap om IT i skolen vil bidra til mer fart på IT-utviklingen, som igjen gjør at man vil finne stadig flere områder å anvende IT. De fleste lar seg inspirere av hvorfor de gjør noe, snarere enn hva og hvordan. Om skolen fokuserer på hvorfor teknologi brukes; for eksempel løse utfordringer innen helse og utdanning, vil elevene oppleve læringen som mer meningsfylt.

Jeg har tro på å gi elevene konkrete problemstillinger, for eksempel ”vi skal forbedre hverdagen til x-antall mennesker”. Dette må elevene oversette rent teknologisk, for å se hvordan back end henger sammen med resultatene man får i praksis. Dette vil være motiverende for mange, og gjøre at flere vil jobbe med teknologi. Fremtiden handler om å løse de store problemene. Klarer skolen å knekke denne koden med å bruke IT, er man godt på vei.

Claudia om… hva vi kan vente oss av teknologien fremover

Det nyeste kommer til å ligge i tverrsnittet. Bioteknologi og biocomputing blir mer og mer aktuelt. Videre kommer beregningskraften til å bli sterkere og sterkere. Vi kan gjøre statistiske beregninger, vurdere mulige utfall og bruke matematiske modeller til flere formål. Vi vil i høy grad kunne beregne hvordan de ulike devicene ”snakker” med hverandre. Noe annet nytt er datavisualisering, som hjelper oss å forstå hvordan vi kan lage bedre medisiner for å motvirke sykdommer osv.

Jeg tror også vi vil få bedre forståelse for hvordan hjernen fungerer. Teknologi gjør det mulig å ”lese” hjernen – hvordan de ulike delene i hjernen er koblet sammen og hvordan vi kan forbedre vår mentale kapasitet.

Noe annet nytt er at teknologien i enda høyere grad blir integrert. Alt er tilkoblet og blir en del av the Internet of Things. Så er det droner og droneteknologi. Droner kan brukes til utrolig mye, for eksempel ulike søk- og redningsoppdrag. Vi ser en utvikling innen 3D- og 4D-printing der vi vil nærprodusere flere gjenstander og bruke mer skreddersydde produkter. Virtual Reality og haptisk teknologi er også nytt og spennende. Det kan gjøre utdanning mer levende, at helsehjelp kan tilbys på avstand og at geografi blir mindre viktig for interaksjon og kommunikasjon.