Digitale natives og digitale immigranter: ja takk, begge deler!

2018-11-28

Barn av ‘90 og ‘00-tallet kalles ofte «digitale innfødte» og tilskrives med det en rekke teknologiske ferdigheter. Vi kan bidra med ny kunnskap, men det er summen av et bredt mangfold som virkelig gir avkastning for felleskapets beste.

Mange av oss har nok sittet i en skoletime; gløttet ut vinduet og drømt om alt ville gjøre, oppnå, oppleve, lære og mestre. Vi har store fremtidsdrømmer; men tiden med stabilitet, forutsigbarhet og god tid er forbi. Nå lever vi med konstant, endring og opplever eksponentiell vekst, som følge av de teknologiske endringene. Følger vi egentlig med i timen?

”Jeg har aldri opplevd en tid uten internett.”

— Merethe Sofie Olsen

Jeg er en del av generasjonen som har opplevd opptakten av teknologi i ung alder. Fra å måtte gå på datalabben i en øde fløy i småskolen for å lære om søkemotorer – til nå å livestreame forelesningene og internetttilgang overalt. Jeg har aldri opplevd en tid uten internett. Min generasjon blir ofte kalt «digitalt innfødte» og man kan få inntrykk av at vi – bare ved å være født et visst årstall – skal forstå «alt» om teknologi. 

Men, slik er det jo ikke.

Hvem er det jeg søker råd hos i dag? Jo, gjerne noen som er eldre enn meg og som erfarent har gått de samme veiene før. Det de møtte på sin vei, er ikke det samme jeg vil møte i dag, men de har en erfaring jeg ikke har fått, og selvfølgelig også vice versa. Det er dette som gjør mangfold viktig. Uten mangfold vil man miste denne læringsutvekslingen som skjer når mennesker med ulik bakgrunn kommer sammen.

”Kanskje er jeg som sitter på min høye hest og venter på e-postens gjenfødsel.”

— Merethe Sofie Olsen

Jeg jobbet på et tidspunkt side om side med en kvinne som var ganske mye eldre enn meg. Hun hadde mye erfaring som gjorde at vi fikk løst oppgaver på en fin måte. På den andre siden kunne jeg komme med et annet perspektiv og lære bort bruk av digitale verktøy slik at vi kunne samhandle bedre. Vi kom i mål raskere, enn om det hadde vært to på samme alder som jobbet side om side. Å hjelpe hverandre på tvers av ulikheter, samme hva disse ulikhetene måtte være, styrker samholdet, gir bedre medspillere – og ikke minst: resultater.

Om tjue år, når jeg ikke er en del av den «unge» generasjonen lenger, er det jeg som risikerer å få kommentert at jeg er «over førti og bakpå». Kanskje er jeg som sitter på min høye hest og venter på e-postens gjenfødsel, eller fortsatt tviholder på mobiltelefonen. Hvis jeg ikke vil fortsette å lære og la meg inspirere av andre, vil heller ikke jeg, digital nativen, henge med i utviklingen.

Livslang læring er i alles interesse; ens egen for å kunne oppleve å mestre oppgaver, bedrifters ønsker om å oppnå mål og samfunnets; fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Ytre omgivelser presser organisasjoner til tilpasning. Det er ingen som skriver historien om de endringsvegrende som står igjen på stasjonen når toget går.

Og derfor vil jeg – og mange i min generasjon – jobbe i en mangfoldig organisasjon med positive bidragsytere av ulike kjønn, alder, etnisitet og bakgrunn. Når mangfoldet uteblir, blir vi fratatt muligheter til å lære av disse og de nye perspektivene de vil bringe til bordet.