Lurer du på hvordan vi har gjort beregningene?

Når man skal regne ut klimaavtrykket til en e-post må man legge visse premisser til grunn for å ha noen tall å ta utgangspunkt i. Endrer du premissene, vil også tallene endre seg.

For noen år siden gjorde det franske telecom-selskapet Orange Telecom noen tilsvarende beregninger basert på blant annet den britiske klimaforskeren Mike Berners-Lee sine beregninger rundt klimaavtrykket til en e-post fra 2010. Disse utregningene har imidlertid fått kritikk i etterkant og faktisk.no hevder at det ikke lar seg gjøre å regne ut klimaavtrykket tilknyttet en e-post. 

Vi mener allikevel at ved å se på en server som er representativ for en helt gjennomsnittlig server og lagringskapasiteten og strømforbruket på denne, samt hvor stor en gjennomsnittlig e-post er vil vi kunne si noe om hvor store CO2-ekvivalenter som kan knyttes til lagring av e-post.

Under har vi lagt ved våre regnestykker og vi oppfordrer alle som er spesielt interessert i dette om å gjøre sine egne regnestykker og dele med oss. Faktisk.no har i ettertid gitt gode innspill til utregningene her. Her er det viktig for oss å være åpne og transparente, og vi ville gjerne ha innspill. Takk til faktisk.no og til alle som har kommet med gode innspill til utregningene. Dette gir et godt grunnlag til nye beregninger dersom vi skal gjennomføre lignende kampanje senere.

Selvsagt finnes det andre ting enn å slette e-post man kan gjøre som i større grad er effektive klima- og miljøtiltak. Men for mange av oss vil det å slette mailer og duplikatfiler og ta en opprydningen på diskene våre være et enkelt tiltak. Og hvis tilstrekkelig mange gjør det, så vil det også ha en reell effekt. Det viktigste er at vi er bevisst på hvordan vi bruker og lagrer data og at vi sammen bygger en bærekraftig morgendag.

Her er noen innledende premisser vi har lagt til grunn for de videre beregningene:

  • Vi har tatt utgangspunkt i en lokal server, altså ikke en public cloud
  • Basert på et tverrsnitt av egne ansatte har vi regnet oss frem til at gjennomsnittlig størrelse på én epost er 500 kB
  • Vi har regnet på lagringskapasitet og strømforbruk til «verdens vanligste server»*

Hvis en server kun blir brukt til lagring av e-post, så vil all strøm den serveren bruker utelukkende gå til å lagre e-post. Ja, i teorien så opptar eposten kun x antall gb lagringsplass, men all lagringsplass som går til andre ting er også lagringsplass som kreves for å lagre de 4 millionene med e-poster. Du kan ikke fjerne den "ubrukte" lagringsplassen, eller bruke den til andre ting. Den er dedikert til jobben med å lagre e-poster (om enn ikke direkte). Derfor har vi tatt utgangspunkt i at strømforbruket til én server = strømforbruket til x (i vårt eksempel 4 millioner) antall e-poster som lagres på den serveren.

Hvis det bare var plass til én eneste e-post hadde den krevd alle 7008 kWh. For to e-poster hadde det blitt 7008/2 og for 4 millioner e-poster blir det dermed 7008 kWh/4000000 = 0.001752 kWH er altså tallet på strømforbruket forbundet med lagring av én e-post.

Det finnes mange ulike kalkulatorer man kan bruke for å regne KwH om til CO2-ekvivalenter.
Vi har valgt å bruke denne.

0,001239 kg CO2e pr epost pr år
0,001239/365=0,0000034 kg CO2e per epost per dag
= 0,0034 g CO2e pr epost/dag

Strømforbruket ved de ulike landemerkene har vi hentet fra forbruket i 2019 og er rapportert inn av de ulike landemerkene/lokasjonene selv etter forespørsel fra oss. Det vil derfor kunne være variasjoner hvor noen har oppgitt strømforbruk kun knyttet til belysning, mens andre har inkludert all drift som krever elektrisitet som oppvarming, ventilasjon, m.m.

Deretter har vi dividert totalt strømforbruk i anlegget per år på strømforbruk per e-post per år = antall e-poster som må slettes for å heller kunne gi denne strømmen til anlegget istedenfor lagring av disse e-postene.

Når vi har skrevet "alle nordmenn" på plakatene, har vi tatt utgangspunkt i tallet 5 384 576 stk (antall innbyggere i Norge, 3. kvartal 2020, kilde ssb.no) og rundet dette opp til 5.400.000 i regnestykkene.

Hanan Mohamed Abdelrahman som er utdannet lektor i matematikk og vinner av Holmboe-prisen for beste matematikklærer i 2017, har etterprøvd alle regnestykker og utregninger. Stor takk til Hanan!


Under kan du se de individuelle utregningene til hvert eksempel vi har brukt på plakatene.

* «Verdens vanligste server» = Her har vi tatt utgangspunkt i en server vi mener er representativ for en standard, gjennomsnittlig server:

HPE Proliant DL 360: https://www.atea.no/eshop/product/hpe-proliant-dl360-gen10-network-choice/?prodid=4479781

1. Lagringskapasitet:

4 disker (1 TB = 1024 GB). Av de 4 diskene forsvinner i praksis 1 til sjekksum og kontroller. Så i praksis har vi 3 096 GB disk.


512 GB er satt av til programmer og resten til data. Det betyr 2 560 GB til e-postene.

Disken skal aldri fylles mer enn 80% for da vil man kjøpe flere disker:

2560 GB * 80% = 2 048 GB

 

2 048 GB / 500 kB = 4 millioner e-post

En HPE DL 360 med 4 disker kan ta 4 millioner e-post.

 

2. Årlig strømforbruk:

HPE Proliant DL 360 = 800 watt

0,8 kW * 24 * 365 = 7 008 kWH/årlig

Hvis alle nordmenn sletter 1 e-post hver hadde vi spart utslipp tilsvarende å kjøre Norge på langs tur retur med dieselbil 10 ganger.

Premisser:

Utregning:

2400 km
240 x 0,5 = 120 liter diesel
2,66 kg CO2 x 120 = 319 kg CO2
319 kg CO2 = X kWH = X antall eposter
319 x 1,414 = 451
Altså 319 kg CO2 tilsvarer 451 kWH
451 kWH delt på 0,001752 = ca. 257 458 e-poster
Vi ganger med 2 (tur/retur) og får 257 458 x 2 = ca 514 915
Så deler vi 5 400 000 på 514 915 = ca. 10,5 som vi runder ned til 10
10,5 x 514 915 = 5 406 607 e-poster
Dvs 1 epost pr/innbygger

 

Hvis alle nordmenn hadde slettet 1 til 2 e-post hver, hadde vi spart like mye strøm som trengs for å lade én million smarttelefoner.

Premiss: Store, moderne smartmobiler som Samsung Galaxy S10 og Apple iPhone Xs har eksempelvis batterier med kapasitet i overkant av 10 wattimer (Wh) (Kilde: https://www.tek.no/artikkel/i/xP71qp/saa-mye-koster-det-aa-lade-en-mobil-til-100-prosent-hver-eneste-dag-i-et)

Utregning:

10 000 smarttelefoner x 0,0111 kWH per telefon = 111 kWH
111 kWH/ 0,001752 kWH = 63 356 e-poster
63 356 e-poster / 5 400 000 nordmenn = 0,012 e-post per nordmann
Hvis vi tar 1 000 000 smarttelefoner
1 000 000 smarttelefoner x 0,0111 kWH per telefon = 11 100 kWH
11 100 kWH/ 0,001752 kWH = ca. 6 335 616 e-poster
6 335 616 e-poster/ 5 400 000 nordmenn = 1,17 = ca. 1,2 eposter per nordmann
Altså 1-2 epost pr/innbygger


Hvis alle nordmenn sletter 4 til 5 e-post hver dag kunne vi dekket det årlige strømforbruket til 1000 husstander.

Premiss: Vi har tatt utgangspunkt i SSBs siste tall fra en måling gjort i 2016 og de skriver at gjennomsnittlig strømforbruk pr husstand var 16 079 kwh/året (kilde: https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/vi-bruker-mindre-strom-hjemme)

Utregning:

16 079 x 200 = 16 079 000 kWH strømforbruk for 200 husstander i ett år
16 079 x 1000 = 16 079 000 kWH

1700 x 5 400 000 x 0,001752 = 16 083 360 kWH
Altså vi deler strømforbruk for 1 700 eposter hvis hver nordmann gjør det, på strømforbruk i 1000 husstander i ett år
16 083 360 kWH / 16 079 000 kWH = 1,0002 ca. ett år
1700 x 5 400 000 = 9 180 000 000 e-poster på ett år totalt
9 180 000 000/365 = 25 150 685
Én nordmann sletter 25 150 685 e-poster hver dag
Alle nordmenn sletter 4-5 e-poster hver dag


Hvis alle nordmenn hadde slettet 250 e-poster hver kunne vi lyst opp Ishavskatedralen i 6 år.

Premiss: Innrapportert strømforbruk i 2019 ved Ishavskatedralen Tromsø: 374 810 kWh/året

Utregning:

250 x 5 400 000 x 0,001752 = 2 365 200 kWH
Vi deler altså strømforbruk forbundet med lagring av 250 e-poster med antall nordmenn, på strømforbruk i Ishavskatedralen i Tromsø i ett år.
2 365 200 kWH / 374 810 kWH = 6
Altså 6 år


Hvis alle nordmenn hadde slettet 300 e-poster hver kunne vi lyst opp Grieghallen i 2 år.

Premiss: Innrapportert strømforbruk i 2019 ved Grieghallen: 1 500 000 kWh/året

Utregning:

300 x 5 400 000 x 0,001752 = 2 838 240 kWH
Altså vi deler strømforbruk for 300 e-poster hvis hver nordmann gjør det, på strømforbruk i Grieghallen i ett år
2 838 240 kWH / 1 500 000 kWH = 1,9
Dette har vi rundet opp til 2 år


Hvis alle nordmenn hadde slettet 1000 e-poster hver kunne vi driftet Akvariet i Bergen i over 3,5 år.

Premiss: Innrapportert strømforbruk i 2019 ved Akvariet i Bergen: 2 506 326 kWh/året

Utregning:

1000 x 5 400 000 x 0,001752 =9 460 800 kWH
Vi deler altså strømforbruk forbundet med lagring av 1000 e-poster med antall nordmenn, på strømforbruk i Akvariet i Bergen i ett år.
9 460 800 kWH / 2 506 326 kWH = 3.7, mao litt over 3,5 år


Hvis alle nordmenn hadde slettet 500 e-poster hver kunne vi lyst opp Color Line Stadion i 6 år.

Premiss: Innrapportert strømforbruk i 2019 ved Color Line Stadion: 803 000 kWh/året

Utregning:

500 x 5 400 000 x 0,001752 = 4 730 400 kWH
Vi deler altså strømforbruk forbundet med lagring av 500 e-poster med antall nordmenn, på årlig strømforbruk ved Color Line Stadion.
4 730 400 kWH / 803 000 kWH = ca. 5,9 altså nesten 6 år


Hvis alle nordmenn hadde slettet 100 e-poster hver kunne vi lyst opp Oksøy Fyr i 90 år.

Premiss: Innrapportert strømforbruk i 2019 ved Oksøy Fyr: 10571 kWh/året

Utregning:

100 x 5 400 000 x 0,001752 = 946 080 kWH
Vi deler altså strømforbruk forbundet med lagring av 100 e-poster med antall nordmenn, på årlig strømforbruk ved Oksøy Fyr
9 460 80 kWH / 10 571 kWH = ca. 89,5 år. Dette har vi rundet opp til 90 år.

Hvis alle nordmenn hadde slettet 1000 e-poster, kunne vi driftet Holmenkollen* i 2,5 år
(*inkl. snøproduksjon og drift av lokaler).

Premiss: Innrapportert strømforbruk i 2019 for hele anlegget (inkl. bl.a. snøproduksjon og lokaler): 3.619.903,37 kWh/året

Utregning:

1000 x 5 400 000 x 0,001752 = 9 460 800 kWH
Vi deler altså strømforbruk forbundet med lagring av 1000 e-poster med antall nordmenn, på årlig strømforbruk i Holmenkollen i ett år
9 460 800 kWH / 3.619.903,37 kWH = ca. 2,6 – altså litt over 2,5 år